Menns opplevelse i parterapi. Hvordan står det til med mannen i terapirommet, egentlig?

Abstract

I denne studien ønsker jeg å belyse hvordan menn opplever å delta i parterapi ved Familievernkontoret og hva de sier om nytten av det. Oppgaven har følgende problemstilling: Hva sier menn har vært til hjelp i parterapi på familievernkontor? Forskningsspørsmålene jeg har valgt er: 1) Hvilke egenskaper/ferdigheter/kvaliteter hos terapeuten var hjelpsomme for mannen? 2)Hva beskriver menn var til hjelp for egen del? 3)Hva beskriver menn som nyttig for parforholdet? Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode i denne studien. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer av fire informanter, som ble analysert med systematisk tekstkondensering (STC). Jeg har diskutert det empiriske materialet ut fra utvalgt relevant teori og forskning på menn i terapi. Fire hovedfunn som jeg utledet fra min analyse handler om terapeutens betydning, personlig utbytte av terapien, økt forståelse for hverandre og at språk, tid og selvrefleksjon er av betydning. Av underpunktene kommer det fram at det å snakke sammen på en annen måte har gjort en forskjell. De opplevde seg forstått og ivaretatt, og de vektlegger terapeutens betydning, språket i rommet og ord for følelser som årsaker til dette. Mennene i materialet mitt forteller at det har vært til stor nytte for dem å delta i parterapi. De sier at de har fått hjelp til positiv endring i parforholdet, noe som har vedvart lenge etter avsluttet terapi.