Vurdering av Veiviserprosjektet som integreringsprosjekt Hverdagsintegrering for migranter i Sola kommune

Abstract

Oppgavens problemstilling er: I hvilken grad har Veiviserprosjektet i Sola kommune fremmet migrantenes hverdagsintegrering i lokalsamfunnet? Jeg har tatt utgangspunkt i følgende delspørsmål: I hvor stor grad fremmer Veiviserprosjektet migrantenes språkkunnskaper? I hvor stor grad fremmer Veiviserprosjektet migrantenes sosiale trivsel i hverdagen? I hvor stor grad fremmer Veiviserprosjektet migrantenes deltakelse i lokal- og sivilsamfunnet? I hvor stor grad bidrar Veiviserprosjektet til å gi migrantene økt kunnskap om det norske samfunnet og norsk kultur? Veiviserprosjektet er et initiativ fra Kirkens Bymisjon og er organisert slik: En nyankommet migrant, en etablert migrant og en norskfødt frivillig deltaker møtes en gang i uken for å gjøre ulike aktiviteter i lag, og for å snakke norsk sammen. Den gruppen som jeg intervjuet bestod imidlertid av fire deltakere, tre migranter og en etnisk norsk deltaker. Metode: Jeg har anvendt kvalitativ metode. Jeg har benyttet meg av semistrukturerte intervjuer av totalt fem informanter, med utgangspunkt i delspørsmålene ovenfor. I tillegg til deltakerne av prosjektet i Sola kommune, har jeg intervjuet lederen for Veiviserprosjektet. Hun har bidratt med viktig informasjon om administrative, økonomiske og organisatoriske sider ved prosjektet. Funn: I analysen av datamaterialet mitt kommer det frem at deltakerne i Veiviserprosjektet opplever trygghet og sosial tilhørighet ved å delta i dette prosjektet. Dataene viser videre at migrantene synes det er givende å ha en møteplass med andre migranter og en etnisk norsk deltaker. I gruppen kan de praktisere norsk muntlig og bl.a. få svar på formaliteter som hjelper dem med å behandle opplysninger fra offentlige etater. Drøfting: Funnene indikerer at deltakelse i Veiviserprosjektet bidrar til økte språkkunnskaper, økt trivsel og et bedre sosialt nettverk. Migrantene hadde mer mangelfulle språkkunnskaper enn antatt, og dette førte til at svarene ble mindre utdypende enn forventet. Datamaterialet kunne blitt mer presist dersom migrantene hadde hatt bedre norskkunnskaper. Konklusjon: Funnene tyder på at prosjektet bidrar til hverdagsintegrering av migrantene som deltar. Det at migrantene hadde mangelfulle språkkunnskaper, kan ha svekket validiteten i forskningsprosjektet. Migrasjonsstrømmen i Europa i dag ser ut til å være økende. Integreringsprosjekter som Veiviserprosjektet er derfor viktigere enn noen gang før. Slike prosjekt er også i tråd med regjeringens mål om å legge til rette for bedre hverdagsintegrering av migranter i Norge.