Bruken av tvang i psykiatrien I hvilken grad kan sykepleiere på en akuttpsykiatrisk avdeling bidra til at tvangsbruken blir utført på en måte som krenker pasienten minst mulig?

Abstract

Problemstilling: I hvilken grad kan sykepleiere på en akuttpsykiatrisk avdeling bidra til at tvangsbruken blir utført på en måte som krenker pasienten minst mulig? Innledning: Behandling skal i størst mulig grad basere seg på frivillighet. Det har blitt gjort til et politisk mål at det skal brukes mindre tvang i psykisk helsevern. Derimot er det uunngåelig å bruke tvang i visse situasjoner. Metode: Dette er en litterær oppgave som baserer seg på litteratur som allerede er publisert. Funn: Pasienter beskriver tvangsbruk som et inngripende tiltak som har mange negative konsekvenser. Dersom pasienter føler seg respektert, sett og ivaretatt av personalet vil tvangstiltakene påvirke pasientene i mindre grad. Drøfting: Drøftingen veier funn fra artiklene opp mot hverandre, og ser på hvordan de fire medisinsk-etiske prinsippene kan brukes som et verktøy i å navigere gjennom etiske dilemmaer. Oppsummering: Det er utfordrende å si noe rent konkret om hva man kan gjøre for å unngå krenkelser ved bruken av tvang. Det sykepleier kan gjøre for å forbedre den helhetlige opplevelsen baserer seg på å vise tillitt, tilnærme seg pasient med respekt og vektlegge personsentrert behandling.