| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemstillinger:
Utdanningskapasiteten innenfor sykepleie har vært økende på grunn av stor etterspørsel etter sykepleiere i det norske helsevesenet. Artikkelen fokuserer på avkastningen av myndighetenes satsning, for vest-regionen av Norge, de første 12 månedene etter endt sykepleierutdanning. Tre hovedforhold undersøkes: 1. yrkesdeltagelsens størrelse, 2. fordeling på type arbeid og arbeidsfelt og 3. geografisk fordeling. Herunder undersøkes faktorer som spiller inn på disse forhold. Et sentralt spørsmål i forlengelsen av dette er hvilke preferanser nyutdannede sykepleiere har med hensyn til valg av jobb.
Data og metoder:
Data er hentet fra et omfattende spørreskjema rettet mot den totale populasjon av ferdig uteksaminerte sykepleiere fra år 2000, fra fylkene i vest-Norge; Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, til sammen 590 sykepleiere. Svarprosenten var på 68 %. For å svare på de ovenfor nevnte problemstillinger analyseres datamaterialet ved hjelp av deskriptiv statistikk og regresjonsanalyse.
Resultater og konklusjon:
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at norske myndigheter høster en høy avkastning av det økede antall ferdigutdannede sykepleiere de seinere årene, med hensyn til deres arbeidstilbud gjennom det første året som ferdigutdannet sykepleier. Videre oppfølgingsundersøkelser seinere vil vise om den høye avkastningen vil vedvare. Den høye avkastningen ett år etter endt sykepleierutdanning dreier seg både om andeler som er i inntektsgivende arbeid (98 %, eller 92 % når vi trekker fra dem i svangerskapspermisjon), andeler av dem som jobber som sykepleiere (99 %) og om gjennomsnittlig stillingsstørrelsen (93,6 %, eller 86,8 % når vi koder dem som er i svangersskapspermisjon til stillingsprosent 0). Det er lite som tyder på at avkastningen fra 2000-kullet på Vestlandet, som her er undersøkt, skiller seg vesentlig fra andre utdanningskull de seinere årene eller fra andre områder av Norge, men dette kan vi ikke fastslå med sikkerhet.
50 % av utvalget jobbet på sykehus, mens 43 % jobbet i kommunehelsetjenesten, henholdsvis 22 % på sykehjem og 21 % i hjemmesykepleien.
89 % av de nyutdannede jobbet i turnsusarbeid, men bare 39 % ønsket å jobbe slik hvis de kunne velge. Et flertall (56 %) ønsket å jobbe kun på dagtid dersom de kunne velge.
Flyttemønsteret preges av en viss fraflytting fra Sogn og Fjordane, både i forhold til opprinnelig bostedsfylke ved 18 års alderen og i forhold til studiested. Dette kan sannsynligvis forklares med at mange nyutdannede sykepleiere opplever at mulighetene med hensyn til interessante stillinger er mer begrenset i dette fylket sammenlignet med nabofylkene.
”En interessant jobb” og ”gode faglige utviklingsmuligheter” er de to enkeltfaktorene som har størst betydning som jobbpreferanse for de nyutdannede sykepleierne. De oppgir disse jobbinnholdsmessige faktorene som viktigere enn for eksempel høy inntekt når de skal velge en jobb.
Over halvparten av de nyutdannede har allerede skiftet arbeidsforhold i løpet av det første yrkesaktive året som sykepleier og 87 % av dem tror ikke at de blir i sin nåværende stilling lengre enn de nærmeste tre årene. Fasen som nyutdannede sykepleiere er med andre ord preget av ustabilitet og diskontinuitet i stillinger og arbeidsforhold.
Resultatene fra denne studien tyder på at kullet av sykepleiere, et år etter endt sykepleierutdanning, har et høyt arbeidstilbud målt i stillingsprosent, lav overgang til andre yrker, men svak grad av kontinuitet og varighet i sine arbeidsforhold.
1. INNLEDNING
På grunn av stor etterspørsel etter sykepleiere i det norske helsevesenet har utdanningskapasiteten innenfor sykepleie har vært økende gjennom 1990-årene (Statistisk Sentralbyrå 2002b, 2001). Denne artikkelen fokuserer på avkastningen av myndighetenes satsning for ett kull av nyutdannede sykepleiere i vest-regionen av Norge, de første 12 månedene etter endt sykepleierutdanning. Årskullet som undersøkes er de 590 sykepleierne som ble ferdig utdannet i år 2000 fra fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Tre hovedforhold undersøkes: 1.yrkesdeltagelsens størrelse, 2. fordeling på type arbeid og arbeidsfelt og 3.geografisk fordeling. Herunder undersøkes faktorer som spiller inn på disse forhold. Et sentralt spørsmål i forlengelsen av dette er hvilke preferanser nyutdannede sykepleiere har med hensyn til valg av jobb. Bakgrunnen for undersøkelsen er det faktum at det er av vesentlig betydning for kvalitet og kapasitet på institusjonene og avdelingene i helseregionen at de klarer å rekruttere og å holde på de ferdigutdannede sykepleierne.
2. TIDLIGERE FORSKNING OG STATISTIKK PÅ EMNET
Arbeidstilbud og sysselsettingsprosent blant sykepleiere i Norge
Abrahamsen (2002) har analysert data fra en retrospektiv spørreundersøkelse rettet mot et utdanningskull av sykepleiere fra 1978 (N=523). Undersøkelsen ble gjennomført i 1989, 11 år etter endt sykepleierutdanning. Andelen praktiserende sykepleiere var synkende de første tre årene etter endt utdanning for deretter å ligge forholdsvis stabilt i overkant av 80 %. Ett år etter endt sykepleierutdanning var ca. 10 % av de kvinnelige sykepleierne ikke yrkesaktive, mens bare ca. 1 % var gått over i andre yrker. Blant mennene var ca. 5 % yrkespassive og ca. 10 % var gått over i andre yrker. Vel 20 % av de kvinnelige sykepleierne arbeidet deltid ett år etter endt utdanning. Denne andelen var jevnt økende utøver i yrkesløpet og da undersøkelsen ble gjennomført, 11 år etter grunnutdanningens avslutning, jobbet et flertall av dem i deltidsstillinger. Blant de mannlige sykepleierne jobbet under 10 % deltid gjennom hele 11 årsperioden.
I en annen undersøkelse fant Abrahamsen (2000) at ca. 20 % av de kvinnelige nyutdannede sykepleierne i 1977 ikke jobbet som sykepleiere 20 år etter. Frafallet fra yrket var absolutt størst det første året, etter to år flatet kurven ut og det var bare mindre endringer i avgangen fra yrket.
Det er ikke tilgjengelig statistikk som viser hvor store andeler av norske sykepleiere fra nyere årskull som jobber som sykepleiere eller er yrkesaktive innenfor andre yrker. Heller ikke hvor mye personene fra de ulike årskullene jobber. Flere forskere har imidlertid beregnet sysselsettingsprosenten for den totale populasjonen av utdannede sykepleiere i yrkesaktiv alder i Norge og disse beregningene varierer mellom 85,2 % til 91,7 % (Arnesen 1992, Risberg, Rogdaberg og Rosvold 2000, Abrahamsen 2000, Askildsen og Holmås 2001, Statistisk Sentralbyrå 2002a). I følge Statistisk Sentralbyrå var det i 2001 73772 personer med sykepleierutdanning i yrkesaktiv alder i Norge. 65693 av disse var yrkesaktive (Statistisk Sentralbyrå 2002a). Det er høyere sysselsettingsprosent blant sykepleierne enn i den norske befolkningen generelt. | nb_NO |
