Begrepsklargjøreren. En samfunnsfaglig "begrepsverktøykasse" for sykepleiestudenten.

Abstract

Dette kompendium er tenkt som en liten oppslagsbok i samfunnsfaglige grunnbegreper som er relevante for å forstå og vurdere ulike sider ved helse- og sosialsektoren. På høgskolens pensumlister og i annen aktuell litteratur anvendes mange slike begreper direkte uten nærmere forklaring eller eksemplifisering. Det kan derfor være behov for en ordbok som forholdsvis kortfattet forklarer begreper og eksemplifiserer dem i forhold til vårt arbeidsfelt. Den er primært rettet inn mot begreper som er aktuelle i kurs 4 (samfunnsvitenskapelige emner). Det kan derfor leses parallelt med litteratur innenfor kurs 4; for eksempel pensumboken i sosiologifaget ”Samfunn, medisin og sykepleie – en introduksjon til medisinsk sosiologi” skrevet av Roland Svensson. Heftet vil forhåpentligvis også kunne være til noe hjelp i forbindelse med fagbegreper som anvendes under oppgaveskriving, for eksempel fordypningsoppgaven i sykepleiefaget og i enheten som omhandler ”forebyggende og helsefremmende arbeid”. Hovedvekten er lagt på sosiologiske og andre samfunnsfaglige grunnbegreper, men overgangen til psykologiske, sykepleiefaglige og andre helsefaglige begreper er glidende. Noen slike er derfor også tatt med. Selv om fagbegrepene søkes beskrevet konsist og strukturert dreier det seg ikke kun om korte definisjoner av dem. Definisjoner hører med, men jeg har ønsket å beskrive og gjøre rede for dem slik at ulike forståelser og ulike tradisjoners vektlegging av dem kommer fram. Jeg forsøker også å se fagbegrepene i lys av aktuelle problemstillinger og eksempler innenfor helse- og sosialsektoren. Denne tilnærmingen skiller dette kompendiumet fra mer generelle forklaringer av sosiologiske og samfunnsfaglige begreper som for eksempel ”Norsk Samfunnsleksikon”, Dag Østerbergs ”Sosiologiens nøkkelbegreper” og Korsnes, Andersen og Brante: ”Sosiologisk leksikon”. Flere av begrepene er i innholdsmessig slektskap med hverandre. Jeg har brukt piltegnet () for å henvise til steder i dette kompendiumet der et slikt slektskapsmessig begrep er beskrevet. På denne måten kan man hoppe fra et begrep til et annet innenfor samme tematikk. Denne måten å lese på er sannsynligvis bedre og mer interessant enn å lese fra perm til perm.