Helsefremmende og forebyggende arbeid i sykepleien. Hvordan trives sykepleierne med helsefremmende og forebyggende arbeid og i hvilken utstrekning blir disse funksjonene vektlagt?

Abstract

Dette FOU prosjektet omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid i sykepleiefaget og hvilken rolle sykepleieutdanningen og arbeidsarenaer har i forhold til utføring og trivsel med denne sykepleiefunksjonen. Bakgrunnen er forskningsprosjektet ”Yrkesløp og yrkesverdier” i regi av Helse Vest og Diakonissehjemmets Høgskole (Førland 2000 og 2003). Data fra 590 sykepleiere utdannet vår 2000 har svart på et omfattende spørreskjema. To spørsmål om helsefremmende og forebyggende arbeid og sykepleiernes svar er brukt i dette prosjektet.

Det viser seg at 6 av 10 utfører den helsefremmende og forebyggende funksjonen hver dag eller som oftest når de er på jobb. Dette betraktes som en vanlig oppgave som sykepleierne er bevisst på og opptatt av. Det er forskjell på hvor ofte sykepleiere utfører helsefremmende og forebyggende arbeid sett i relasjon til hvilken høgskole de er utdannet ved. Det kan diskuteres om dette har med holdninger hos lærere, valg av litteratur, systematisk tilrettelegging for helsefremming og forebygging i studiet å gjøre. Det kan også handle om praksisstudiets vektlegging av disse funksjonene. Sykepleiere som arbeider i psykiatrisk sykehus og i hjemmesykepleien utfører oftest disse funksjonene. De som arbeider i sykehjem og i somatiske sykehus utfører sjeldnest helsefremming og forebygging. Dette kan ha sammenheng med sykepleierollen og pasientrollen, og med hvilke verdier og praksis som er rådende på gjeldende arena. Noen sykepleiere utfører sjelden eller aldri helsefremmende og forebyggende oppgaver. En kan undre seg over om dette har bakgrunn i kunnskapsmangel, manglende bevissthet i forhold til denne funksjonen eller forvirring om begrepene helsefremming og forebygging. Det kan også tenkes at sykepleiere definerer helsefremmende oppgaver under en annen funksjon eksempelvis den undervisende funksjon. Sykepleiere trives middels med helsefremmende og forebyggende arbeid. Den funksjonen de trives best med, utfører oftest og dermed er mest opptatt med er medisinsk behandlerfunksjon. Dette gjelder alle arbeidsarenaer. En kan spørre seg om behandlingsfunksjonen har overtatt for pleie- og omsorgsfunksjonen i sykepleiefaget.

Etter mitt syn skal sykepleier både forebygge og fremme helse på alle arbeidsarenaer. Sykepleiefaget bør drøftes i forhold til veivalg mht funksjonsområder (Valset, 2005). Skal sykepleierne ha fokus på behandlerfunksjonen i så stor grad som de har og forvalte ekspertrollen? Eller skal sykepleieren også ha en mer veiledende funksjon? Når brukeren/pasienten i større grad skal ha medansvar for egen helse, må han gies større myndighet. Utdanningen har et ansvar for å delta i å øke bevisstheten om den helsefremmende og forebyggende funksjonen i sykepleiefaget der bemyndigelse/brukermedvirkning på individplan er sentral.