«I et øyeblikk». Opplevelsen av betydningsfulle øyeblikk i terapi, sett fra den som søker hjelp sitt perspektiv.

Abstract

I denne studien har jeg hatt til hensikt å belyse øyeblikk av betydning i terapeutisk samtale ved å lytte til stemmen fra de som søker hjelp. Problemstillingen for prosjektet lyder slik: Hvilke øyeblikk i terapeutisk samtale har vært av betydning for mennesker som søker hjelp? Forskningsspørsmålene som har hjulpet meg i utforskningen er: Hva er informantens beskrivelse av hva som gjør at øyeblikket oppleves betydningsfullt? Hvilke beskrivelser gir informanten av sin indre dialog i det betydningsfulle øyeblikket? På hvilke måter har øyeblikket vært av betydning? I det betydningsfulle øyeblikket, hvordan opplever informanten å se seg selv gjennom terapeutens blikk? For å besvare problemstillingen har jeg samlet empiri gjennom kvalitative intervjuer av fem informanter. Informantene har vært i samtale ved et familievernkontor. Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming, og datamaterialet har blitt analysert ved bruk av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Gjennom analysen kom jeg frem til fire hovedfunn: Et øyeblikk av forståelse Et øyeblikk av anerkjennelse Et øyeblikk av å fornemme Et øyeblikk av forandring Det fremkommer i undersøkelsen at de fire funnene er vevd sammen, og bidrar som helhet til å skape øyeblikk som har vært av betydning. Informantene beskriver øyeblikk av å bli forstått og anerkjent som noe de fornemmet. Samtlige foreller at det er vanskelig å huske hva som ble sagt i øyeblikket, men de husker hva de følte. Beskrivelsene til informantene viser til at terapeutens kroppsspråk som blikk, stemmebruk, bevegelser, var med å skape opplevelsen av forståelse og anerkjennelse. Informantene forteller at øyeblikkene har skapt forandring på ulike måter. Funnene ble drøftet i forhold til relevant teori og nyere forskning knyttet til fagfeltet