Helsestasjonstilbudet i Oslo under covid-19 – førstegangsmødres erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Helsestasjonstjenesten er i kontakt med nesten alle foreldre og barn det første leveåret og frem til skolestart og har en sentral rolle med å veilede, støtte og trygge foreldrene. Oslo kommune har i tillegg til det ordinære helsestasjonsprogrammet iverksatt hjemmebesøksprogrammet «Nye familier» som en del av helsestasjonstilbudet for å gi ekstra støtte til alle førstegangsforeldrene. Helsedirektoratet iverksatte våren 2020 midlertidige nasjonale retningslinjer for helsestasjonstjenesten som følge av covid-19, der helsestasjonsprogrammet ble kraftig redusert. Hensikt: Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hvordan førstegangsmødre erfarte helsestasjonstilbudet i forbindelse med covid-19- pandemien. Vi ønsket også å undersøke om førstegangsmødre som mottok hjemmebesøksprogrammet «Nye familier», hadde andre erfaringer enn dem som ikke mottok programmet. Metode: Studien var en tverrsnittsundersøkelse, og dataene ble samlet inn ved å bruke Nettskjema. Deskriptive analyser ble utført i SPSS. Studien rekrutterte mødre som deltar i forskningsprosjektet «Nye familier». Resultat: Responsraten var 62 prosent (111 mødre). Syttiåtte mødre (70 prosent) hadde benyttet en eller ere kontaktformer til helsestasjonen, og re (4 prosent) hadde ikke fått kontakt med en helsesykepleier ved behov. En større andel av mødrene i bydelene med hjemmebesøksprogrammet (intervensjonsbydelene) hadde hatt kontakt med helsestasjonen (p = 0,028). Mødrene som hadde hatt telefonkontakt, rapporterte at slik kontakt fungerte dårligere (n = 17 / 63 prosent) eller like godt (n = 5 / 19 prosent) som tidligere helsestasjonskonsultasjoner. Majoriteten av mødrene (n = 71 / 64 prosent) hadde erfart helsestasjonstilbudet som forventet. Konklusjon: En stor andel av mødrene hadde vært i kontakt med helsestasjonen i perioden, og signikant ere i intervensjonsbydelene enn i kontrollbydelene. Mer enn en tredjedel av mødrene rapporterte at de kk utilstrekkelig informasjon om endringer i tjenestetilbudet i perioden. Mødrene foretrakk det ordinære tilbudet, men så likevel ut til å tilpasse seg endringene og det tilbudet som ble gitt.