| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i barnevernlovens formålsparagraf om at barn og unge skal møtes med kjærlighet, trygghet og omsorg, utforsker denne avhandlingen kjærlighet i barneverntjenestens praksis. Studiet ser nærmere på hvilken betydelse kjærlighet kan ha i lys av den manglende tilliten til barnevernet, fellelsene i EMD og regjeringens kompetanse strategi for og øke kunnskapene i barnevernet.
Studiet stiller følgende hovedspørsmål:
1) Hvordan anvender barneverntjenestens sosialarbeidere kjærlighet i samarbeid med deres brukere?
2) og hva opplever de hemmer- og/eller fremmer deres samarbeid?
Gjennom kontaktpersoners individuelle fortellinger om hva kjærlighet kan være i en profesjonell relasjon, er det utrykkene for kjærlighet som etterspørres, samt hvilken betydning kjærlighet kan ha i samarbeid mellom sosialarbeidere og brukere som er i kontakt med barneverntjenesten. Prosjektet søker kunnskap om hva deltakerne opplever kan hemme eller fremme relasjoner og samarbeid i profesjonell praksis. Dette blir belyst utfra ulike teoretiske perspektiver på hvordan kjærlighet kan oppfattes og forstås.
De teoretiske perspektivene er kjærlighet forstått som nestekjærlighet og kjærlighet som annerkjennelse. Løgstrup,2017 definerer kjærlighet som et moralsk ansvar for medmennesker. Denne moralske appell utfordrer profesjonaliteten til og møte «den andres ansikt» med omsorg, respekt og medfølelse uansett hvem den er. Honneth, 2006 ser på annerkjennelse som tilstedeværende i hvert enkelt emosjonell relasjon og kjærlighetsforhold. Han ser også på annerkjennelse som en emosjonell moralsk implikasjon om at alle skal ha like rettigheter og sosial annerkjennelse. Her kan kjærlighet sees på som helt elementært element i en kamp for selvverd i samfunnsgrupper der gir uttrykk for den krenkelse og fornedrelse som de opplever som typisk (Honneth,2006,s. 208-209).
Undersøkelsens datagrunnlag er hentet fra individuelle intervjuer med 6 informanter fra 5 ulike barneverntjenester. I studiet deltok 3 tjenester som samarbeidet med forandringsfabrikken og hadde «Mitt liv» i sine rutiner. En tjenesten arbeidet ikke strukturert med «Mitt liv». I intervjuene ble der benyttet en semistrukturert intervju mal de alle deltakere ble spurt de samme spørsmålene. Hovedtema i intervjuene omhandlet kjærlighet, samarbeid, relasjon, verdigrunnlag og profesjonalitet. Resultatene fra intervjuene viser en stor variasjon i forståelse av hva begrepet kjærlighet er i en profesjonell praksis.
Uttrykkene for kjærlighet benevnes blant annet som: varme gode hender, tid og rom for følelser, respekt for egen autonomi, annerkjennelse for det som er vanskelig, rettsikkerhet, tillit gjennom den gode relasjonen, utholdenhet og raushet, tydelighet og grenser. Deltakere i undersøkelsen beskriver gjennomgående relasjonsbygging som en avgjørende kjernekompetanse for og kunne komme i posisjon til og kunne hjelpe brukere som strever. Empati beskrives av deltakerne som ikke knyttet til noen spesifikke handlinger, men som en følelse som blir vekket i sosialarbeiderens møte med brukere. Empati følelse eller evne var heller ikke beskrevet som avgjørende for samarbeidet eller for utfall av tiltak. I studiet fremstår dermed empati som et viktig kognitivt standpunkt heller en noe som tar utgangspunkt i affektive prosesser de sosialarbeideren «føler med» uten at det utleder noen prosesser til handling. Anerkjennelse fremstår som betydelsesfull for om brukere kan nyttiggjøre seg den hjelpen barneverntjenesten kan gi. Sosialarbeiderne forteller at de har som mål at brukere kan avslutte sin kontakt med barneverntjenesten med fornyet selvverd, med tillit til seg selv og andre. Nestekjærligheten omhandler personlige verdier i den enkeltes profesjonelle praksis. I studiet berører nestekjærligheten verdiene emosjonell kjærlighet og profesjonell kjærlighet i en barnevernkontekst. Studien foreslår at kjærlighet blir til en del av sosialarbeideres etiske refleksjons-evne. Empati-evne-forståelse bør inngå som en del av grunnkompetansen for og kunne forstå mennesker på både et affektivt og kognitivt nivå, men må ikke forståes som et bevis på at kjærlighet er utført i handling.
Studien foreslår også begrepet «annerkjennelse» som en viktig del i sosialarbeiderens kjernekompetanse for og øke utsatte gruppers tillit til barneverntjenesten. Annerkjennelse av at det også kan være vanskelig og komplisert og yte emosjonell kjærlighet i en rasjonell kontekst. | en_US |
