Helsepersonells anvendelse og kunnskap om Glasgow Coma Scale

Abstract

Introduksjon: Glasgow Coma Scale (GCS) er et vanlig klinisk verktøy som blir brukt for å vurdere pasienter med endret bevissthet. Kvaliteten ved anvendelse av GCS har vist seg å variere, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten. For at pasientbehandlingen skal være trygg, kreves det samsvar mellom helsepersonells vurderinger og bruk av verktøyet. Målet med oppgaven er å finne ut om GCS er et egnet verktøy for å vurdere aku? syke pasienter med endret bevissthet, og videre belyse ulike faktorer som påvirker den kliniske vurderingen. Metode: Det ble uVørt systemaWske søk e?er relevant li?eratur i databasene CINHAL, PubMed EMBASE og SveMed+. Seks primærarWkler ble trukket ut ved hjelp av eksklusjonsog inklusjonskriterier. De utvalgte arWklene ble kvalitetsvurdert ut fra sjekklister, katagorisert ved hjelp av koding, og sortert inn i temaer. Resultat: Fra analysedelen ble det trukket ut tre hovedtema: 1) vurdering av de tre ulike komponentene i GCS, 2) ulikheter ved anvendelse av GCS mellom helsepersonell og 3) kunnskap om GCS. To subtema ble trukket ut fra hovedtema; konfunderende faktorer og kommunikasjon av GCS mellom helsepersonell. Konklusjon: Forskningen viser at det er kny?et usikkerhet Wl hvordan man bruker GCS. Manglende standardiserte metoder, manglende kunnskap og erfaring har resultert i individuelle forskjeller mellom helsepersonells tolkning og anvendelse ved bruk av verktøyet. Ved å være bevisst på uVordringene og kompleksiteten rundt bruken av GCS, kan man videreutvikle kunnskapen hos helsepersonell, slik at pasienten ivaretas på best mulig måte.