| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en kvalitativ studie som undersøker forskningsspørsmålene:
Hva mener familieterapeuter karakteriserer en god terapeut? Hva deler de fra eget liv og hvordan?
For å besvare problemstillingen har syv erfarne familieterapeuter blitt intervjuet. I intervjuene har de gitt sine betraktninger om hva som gjør en terapeut god. Videre har informantene uttalt seg om hva de velger å dele fra eget liv i terapi og hvordan denne delingen foregår i deres praksis. Hensikten med studien er å belyse tematikken rundt resonans til eget liv og hvilke terapeutiske grep informantene opplever som virkningsfulle når de spiller seg selv og sine egne liv inn i terapirommet. Intervjuene har vært semistrukturerte, og det er benyttet Grounded Theory (GT) som analysemetode. I analysearbeidet har jeg blant annet anvendt Excel som verktøy for å muliggjøre grafisk fremstilling av både funn per intervju og samlede funn for samtlige informanter. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er systemteori, språksystemer og dialogisk praksis, resonans versus ikke-vitende posisjon samt diskursteori.
Analyse av datamaterialet resulterte i fremvekst av fire hovedkategorier med tilhørende underkategorier som beskriver hva informantene oppga som beskrivende for gode terapeuter og deres måter å håndtere resonans til eget liv på. I drøftingsdelen belyses funn fra de fire hovedkategoriene:
• Hva som kjennetegner en profesjonell terapeut
• Hvorfor man velger å bli terapeut
• Hvordan spiritualitet spiller en rolle i terapi
• Hvordan terapeuter kan hjelpe klienter med å gjenvinne makten i sine egne liv Studien påpeker at fenomenet resonans til eget liv med fordel kan få økt fokus i utdannelsen av terapeuter, og at spiritualitet i terapi er en underutnyttet ressurs. | en_US |
