Transformasjonsledelse og innovasjon i Den norske kirke.

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er transformasjonsledelse og innovasjon i Den norske kirke. Hensikten har vært å undersøke i hvilken grad transformasjonsledelse utøves i kirken og å undersøke sammenhengen mellom transformasjonsledelse og innovasjon hos ansatte. Funn sammenliknes med tilsvarende forskning på norske ledere forøvrig. Det teoretiske fundamentet for oppgaven er Bernard Bass’, (1985) teori om transformasjonsledelse og det trekkes veksler på Ichak Adizes’, (1980) lederrolleteori når det gjelder tidligere forskning på ledelse i kirken. Metodisk er det brukt et validert spørreskjema MLQ (Multifactor Leadership Questionnaire) for å måle transformasjonsledelse og validerte spørsmål for å måle innovasjon, tilsvarende spørsmål fra AFF’s lederundersøkelse i 2011. Målgruppen for undersøkelsen har vært alle landets proster, kirkeverger og daglige ledere for bymenigheter. Spørreskjemaet ble sendt til totalt 721 respondenter. Med 252 svar utgjør det en svarprosent på 35,0. Funnene indikerer at lokale kirkeledere utøver høy grad av transformasjonsledelse, noe høyere enn norske ledere forøvrig. Lokale kirkelederes høye grad av utøvelse av individuelle hensyn drøftes som mulig årsak. Resultatene viser også sammenhenger mellom utøvelse av transformasjonledelse og innovasjon i kirken i tråd med tidligere undersøkelser. Resultatene tyder videre på at lokale kirkeledere opplever medarbeiderne som innovative og nyskapende, mye sammenfallende med norske ledere forøvrig. Det drøftes om sentralt fastlagte og standardiserte oppgaver kan være en mulig årsak til at kirkeledere vurderer ansattes jobbutvikling noe lavere en norske ledere forøvrig.