| dc.description.abstract | Studiens bakgrunn: Omsorgssvikt mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer og en stor trussel mot folkehelsen. Sykepleiere på sykehus er i en sentral posisjon for å oppdage omsorgssvikt og å bidra til å hjelpe utsatte barn og deres familier. For å utnytte dette maksimalt, er god kunnskap om vold og omsorgssvikt mot barn nødvendig, samtidig som sykepleieren må våge å stå i vanskelige situasjoner hvor barn har blitt sviktet av sine omsorgspersoner.
Studiens hensikt: Å gi økt kunnskap om hvordan sykepleiere kan bidra til å identifisere omsorgssvikt mot barn fra 0-3 år, og hvordan en bekymring bør håndteres videre.
Metode: Litteraturstudie. 4 forskningsartikler er inkludert.
Resultat: Sykepleiere føler seg ofte usikre og utilstrekkelige i møte med barn utsatt for omsorgssvikt. Det er behov for økt kunnskap om bl.a. symptomer på ulike typer omsorgssvikt, konsekvenser, håndtering av situasjonen i møte med barn og deres omsorgspersoner og prosedyrer. Støtte fra kollegaer og god dialog med barnevernet er viktige faktorer som bidrar til at bekymring om omsorgssvikt rapporteres videre.
Konklusjon: Studier viser at god kunnskap om tegn på- og konsekvenser av omsorgssvikt, barnets utvikling og tilknytningsmønstre og god kommunikasjon med barna og deres familier bidrar til å avdekke omsorgssvikt. Sykepleieren bør ha kunnskap om gjeldene prosedyrer og lovverk for å lettere rapporterer bekymringen videre til barnevernet. Dette kan være avgjørende for at barna får den hjelpen de trenger. Frykt for å ta feil i sin bekymring eller å såre familien, manglende støtte fra kolleger eller lav tiltro til barnevernet kan også påvirke innrapporteringene fra helsepersonell, dog i negativ retning. | en_US |
