Med kall til å lede. Hvordan forstår og utøver prosten sin rolle som åndelig leder av prestetjenesten?

Abstract

Problemstillingen er: Hvordan forstår og utøver prosten sin rolle som åndelig leder av prestetjenesten? Oppgaven er skrevet i skjæringspunktet mellom fagledelse og praktisk teologi. Jeg har valgt kvalitativ metode der jeg har gjennomført individuelle forskningsintervju og gruppeintervju av de samme informantene. Jeg har intervjuet seks proster, halvparten av prostene i et bispedømme i Den Norske Kirke (DNK). Empirien forstås i lys av Tjenesteordning for proster (Lovdata, 2017) og ordinasjonsløftet (kirkelige handlinger, 1992) som begge er momenter som er normative for prostens tjeneste. Tidligere forskning som mitt materiale speiles mot er særlig Sirris (2018, 2019a,b) forskning om prosten som leder og profesjonsledelse (Døving mfl.,2016) Noe faglitteratur innen praktisk teologi som Malm (2019) og Nouwen (1966) er også aktuelt for mitt prosjekt. Hovedoppgaven for prosten er å se til den mest sentrale oppgaven i presters tjeneste som er å forrette gudstjenester (Tjenesteordning for proster, 2017, §5) Jeg finner at slike besøk er det liten rutine for. Når prostene er på gudstjenestebesøk ser de det som sitt hovedoppdrag å motivere og inspirere prestene. For prestene har det vært nok. De opplever «å bli sett» av sin prost. Jeg finner at prostene har en dyp respekt for sårbarheten ved å forkynne og at dette har sin bakgrunn i at prostene selv forretter gudstjenester og selv kjenner på denne sårbarheten. Vi ser en stor respekt for profesjonsutøverens autonomi, noe som er gjenkjennelig i fagledelsestradisjonen. Jeg finner også at prostene ser at prestene trenger tid til hvile og fordypning for eget liv og tjeneste. Noen proster er skeptiske til retreat mens for andre er dette en kilde til glede og fordypning. Uavhengig av hva som er viktig for prostene ønsker de å legge til rette for at hver enkelt prest kan finne sin veg til åndelig fordypning. Prostene sier at det er presteerfaringen som gir dem legitimitet blant prestene. De ser at det er savn av fagkompetanse hos kirkevergen. Informantene gir også uttrykk for behov for lederkompetanse i tillegg til teologifaget. Jeg finner også at prostene ønsker å bli hørt mer på av biskopen. Jeg finner at prosten gjennom sin ordinasjon og tjenesteordning er åndelig leder for prestene. Ut fra tjenesteordningens formuleringer forstår jeg prostens fagledelse som åndelig ledelse. Prosten utfører sin tjeneste på vegne av biskopen slik det er formulert i tjenesteordningen (Tjenesteordning for proster, 2017, §1) ved å løfte frem kirkens overordnete mål, og ved å se til forvaltingen av Ord og sakrament.