| dc.description.abstract | Oppgaven vil undersøke islamdebatten i Norge. Med pressedekningen av drapet på Maren Ueland og Louise Jensager Jespersen som utgangspunkt, vil oppgaven vise at ulike sider i debatten ikke bare har ulikt syn på hva drapene innebærer, men også at det eksisterer to helt adskilte diskurser. Menneskene innenfor disse diskursene leser ikke de samme nyhetene, snakker ikke sammen, og opererer med helt ulike definisjoner på «islam».
Oppgaven prøver å forstå bakgrunnen for to motsatte syn på islam, og ser først på tanker og litteratur fra tida like etter den kalde krigen, tanker som kom til å prege amerikansk politikk og sette store, internasjonale militæraksjoner i bevegelse. Oppgaven definerer dette tankesystemet som NATO-narrativet, og forsøker å påvise at de to sidene i islamdebatten er egne diskurser, som har utvikla seg som reaksjoner på/mot innebygde sjølmotsigelser i NATO-narrativet.
Disse to diskursene kaller oppgaven henholdsvis den skandinaviske akademiske diskursen og Eurabiadiskursen. Første del av oppgaven handler om disse diskursene. Først blir bakgrunnen, kildene og tankesystemet beskrevet, siden foretas en diskursanalyse av diskursene.
Andre del av oppgaven tar for seg diskursene i debatten, og med reaksjonene på drapet på Ueland/Jespersen som (hoved)eksempel undersøker oppgaven retorikken til de to norske diskursene med eksempler fra politikere, presse, sosiale medier og kommentarfelt.
Tredje del av oppgaven ser på debatten i lys av faglitteratur fra MIKA-studiet, og undersøker hvorvidt det finnes noe felles i de to diskursene, en slags «common ground» der diskursene kan møtes. Er hovedproblemet hvor ulikt islambegrep man operer med, eller finnes det dypere strukturelle problemer med debatten og formatet den foregår i? | en_US |
