| dc.description.abstract | Studien svarer på ønsket til andrespråksforsker, Jim Cummins (2018, s. 18) om mer kvalitativ forskning på innovativ undervisning av flerspråklige elever. Videre relaterer studien til årets PISA-rapport (Schleicher, 2019, s. 29) som oppfordrer til integrert språk- og fagopplæring med fokus på kunnskapsspråk og kompetansemål fra ordinære læreplaner.
Gjennom klasseromsforskning har jeg ønsket å frembringe kunnskap om hvordan kognitivt krevende, integrert språk- og fagopplæring kan fremme literacy-kompetanse hos ungdomsskoleelever i innføringsklasser, hva en slik opplæring bør inneholde og hvordan elevene kan støttes i læringsprosessen. Forhåpentligvis vil studiens innsikt i disse spørsmålene være av interesse for lærere i innføringsklasser, lærere som underviser i klasser med stor andel flerspråklige elever, og andre som er involvert i skoleutviklingsarbeid.
Studien, et pedagogisk design eksperiment (Bjørndal, 2013), ble utviklet i samarbeid med Kristin Fagerheim. Sammen planla vi et undervisningsopplegg i demokrati med kompetansemål hentet fra tiende trinn (Udir, 2013). Deretter ble designundervisningen, som fulgte sirkelen for undervisning og læring (Gibbons, 2015, s. 109-121), utprøvd i fire innføringsklasser på ungdomstrinn. Datamaterialet ble samlet inn gjennom intervjuer med syv norsklærere og to tospråklige lærere.
Elevene utviklet både muntlig ferdigheter, og lese- og skriveferdigheter gjennom å bruke språket for å lære og reflektere omkring demokrati. Opplæringen pågikk over flere uker, og som en av de siste læringsaktivitetene, skrev elevene to faglige essay. Det var utfordrende for elevene å skulle lære og praktisere kunnskapsspråket samtidig som de tilegnet seg aldersadekvate faglige kunnskaper. Like fullt virket det kognitivt krevende nivået på opplæringen antakeligvis positivt på elevenes læring. Ifølge sosiokulturell læringsteori lærer elever mer når opplæringen er så utfordrende at elevene har behov for støtte fra lærere og medelever som kan mer enn dem selv (Gibbons, 2015, s. 11-19; Mariani, 1997; Vygotsky, 1978, s. 86).
Samtlige lærere underviste også før designeksperimentet i språk og fag. Likevel ser jeg tendenser i mitt empiriske materiale til at språk- og fagopplæring ikke av seg selv opptrer integrert. Lærere som ønsker å tilby elevene kognitivt krevende, integrert språk- og fagopplæring, vil antakeligvis ha behov for kjennskap til pedagogikken. Dersom integrert språk- og fagopplæring klargjør flerspråklige elever for en fremtidig utdanning i større grad enn generell, grunnleggende språkopplæring, vil de pedagogiske valgene den enkelte lærer tar, ha så stor betydning for elevenes fremtid at vi kan knytte lærerens valg til demokratisk medborgerskap. Således har studien en forbindelse til både funksjonelle og kritiske literacy-perspektiver (Banks, 2016; Blikstad-Balas, 2016; Freire, 2018; Papen, 2016). | |
