Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEide, Jannicke
dc.date.accessioned2019-10-22T13:21:00Z
dc.date.available2019-10-22T13:21:00Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2623770
dc.description.abstractI denne studien har jeg ønsket å sette søkelyset på temaet pårørende i psykisk helsevern. Jeg har valgt følgende problemstilling: Hvordan oppleves det å være pårørende til pasienter i psykisk helsevern? For å besvare denne problemstillingen har jeg to formulerte forskningsspørsmål: 1. Hva er med på å fremme en god opplevelse som pårørende til pasienter i psykisk helsevern? 2. Hva er med på å hemme en god opplevelse som pårørende til pasienter i psykisk helsevern? Jeg har valgt å gjennomføre kvalitative dybdeintervjuer for å besvare problemstillingen. Studien har 4 informanter som er pårørende til pasienter i psykisk helsevern. Forskningsdesignet i denne studien er en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming der jeg har valgt å bruke Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) som analysemetode. Studien tar utgangspunkt i systemteori, teori om psykisk helsevern og pårørende, og aktuell forskning om dette som tema. Analysen har ført frem til tre temaer: 1. Rollen som pårørende. 2. Ivaretagelse av pårørende. 3. Barn som andre pårørende. Studien har en systemisk tilnærming hvor jeg har diskutert funnene i lys av relevant teori og aktuell forskning. Informantene i denne studien har vist at pårørenderollen kan utarte seg forskjellig. Studiens funn har likevel vist at det finnes flere fellestrekk i opplevelsen som pårørende. Det å være pårørende til pasienter i psykisk helsevern byr på utfordringer. Pårørende opplever at det er en krevende rolle som påvirker deres eget liv i stor grad i periodene hvor den psykisk syke opplever en forverring av sin lidelse. I denne studien er det entydig at de pårørende opplever at rollen som pårørende gjør dem slitne. De rapporterer blant annet om nedsatt søvn, dårlige matvaner, konsentrasjonsvansker, utsettelse av gjøremål, økte bekymringer, opplevelse av å være konstant «påskrudd» og å være i beredskap, kjenne på frykt, irritasjon og fortvilelse. Rollen har en slik innvirkning på egen helse at det i perioder går utover arbeidslivet i form av sykemeldinger på jobb og fravær på skole. Pårørende opplever at de mottar for lite informasjon fra psykisk helsevern. Pårørende i denne studien kjenner seg ikke ivaretatt som pårørende av pasienter i psykisk helsevern. Fokuset har vært på den psykisk syke. De rapporterer likevel om varierende grad av tilfredshet med opplevelsen av å være pårørende i møte med psykisk helsevern. Noen rapporterer at de opplever å ha hatt et godt samarbeid med avdelingen. Andre kjenner seg fortvilet over å oppleve at de ikke har blitt inkludert. Ingen av informantene har opplevd å bli spurt om hvordan de har det, fått tilbud om informasjon som omhandler deres rolle som pårørende, eller blitt informert om andre arenaer hvor de kan søke hjelp eller støtte. Samtlige rapporterer å ha hatt behov for dette. Pårørende er opptatt av barn som andre pårørende og trekker dette frem som et viktig, men mangelfullt tema i deres møte med psykisk helsevern.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectfamilieterapinb_NO
dc.subjectsystemisk tilnærmingnb_NO
dc.subjectpsykisk helsevernnb_NO
dc.subjectpårørendenb_NO
dc.titlePårørende til pasienter i psykisk helsevernnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel