| dc.description.abstract | I denne kvalitative studien ser jeg på teksters terapeutiske repertoarer tilknyttet identitetskonstruksjoner i arbeid med barn og unge. Foruten å studere alternative måter å bringe barna inn i terapien på er studiens formål å knytte biblioterapeutiske tilnærminger til familieterapeutiske perspektiver. Teorien er influert av systemiske forståelser og tar i hovedsak for seg en narrativ tilnærming til problemstillingen, i samsvar med utviklingspsykologiske perspektiver og affektiv narratologi. Datamaterialet er tekstutdrag hentet fra tre barnebøker; Anne fra Bjørkely (1908), Trollvinter (1957) og Harry Potter og de vises Stein (1997). Disse forskningsspørsmålene er utledet av problemstillingen: Hvordan kan tekst vi finner i barnelitteratur bidra til å omdanne erfaringer innen identitetskonstruksjoner til meningsfulle narrativer? Hvilke forskjellige stemmer er til stede i teksten og hvordan bidrar denne flerstemtheten til sammenheng i leserens forståelse av seg selv i verden? For å belyse forskningsspørsmålene benyttes narrativ analyse, sterkt supplert av affektiv narratologi. Basert på en systemisk tilnærming beskrives funnene innenfor fire kategorier; kontekst, karakterskildringer, emosjonelle triggerfigurer og metaforer. I hovedsak finner jeg at identitetsfremstillingene rammes inn av non-verbale settinger som appellerer til leserens fantasi, tydeliggjør distinksjoner og forenkler komplekse fenomener. Litterære tekster kan vise til hvordan helter kjeder begivenheter sammen til fruktbare narrativer og den unge leseren kan inspireres av hvordan vanskeligheter også kan skjule andre forståelser av seg selv. Metaforer fungerer som brobygger mellom det analoge og digitale språk, mening oppstår der tekstens og barnets verdensbilder møtes. Gjennom blant annet metaforbruk og fantasi kan vi tilby barna en plattform som engasjerer til utforsking. De sirkulære interaksjoner som fremmes i teksten gir nyanser til karakterenes oppfattelser av seg selv samt leserens oppfattelse av identitetsfremstillingene. Dialogene fremmer flere nyanser og tilbyr nye perspektiver. Leseren inviteres således til refleksjon, og leserens stemme virker dermed i fortellingen som en av de mange stemmer. Karakterenes emosjoner blir beskrevet mer enn navngitt. Dette åpner for at egen affektive forståelse kan utforskes samtidig som leseren ivaretar ekspertposisjonen på egen opplevelse. Studien konkluderer med litterære teksters ivaretakelse av leserens affektive handlingsrom gjennom begreper som gjenkjennelse og anerkjennelse. | nb_NO |
