| dc.description.abstract | Innledning med bakgrunn: Nærmere 200 barn fra 0-18 år får kreft hvert år. I gjennomsnitt dør hvert femte barn av sin kreftsykdom eller dens komplikasjoner. Å snakke med sitt barn om at det skal dø er en utenkelig oppgave for foreldre flest, og mange velger å unngå det. Hensikten med artikkelen er å få innsikt i hvorfor foreldre velger å ikke snakke med barn om døden og hvilken hjelp de trenger for å ta fatt på denne oppgaven.
Metode: Artikkelen er basert på en litteraturstudie hvor data er hentet fra PubMed og Cinahl. Forskning, faglitteratur og offentlige publikasjoner innen emne er brukt.
Resultat: Forskning viser at 64% av foreldre med døende barn velger å ikke snakke om døden. Foreldrenes manglende evne til å snakke med barnet om døden, barnets uvillighet til å diskutere emne og ønske om å beskytte barnet er noen av årsakene. Utelatelse av informasjon kan gjøre barnet redd og ensom, med følelser av mistillit, forvirring, frustrasjon, sinne og depresjon.
Konklusjon/oppsummering: Forskning viser at barn ofte ikke blir inkludert i samtaler omkring egen død, men litteraturen understreker at åpenhet i større grad har beskyttende effekt enn hemmeligholdelse. Forskning viser også at døende barn i alle aldre kan være seg bevisst sin tilstand og oppfordrer til åpen, ærlig og alderstilpasset kommunikasjon. Sykepleier har en viktig oppgave med å trygge og veilede foreldrene gjennom de vanskelige samtalene slik at de kan ivareta barnets behov. | nb_NO |
