| dc.description.abstract | Innledning med bakgrunn Kakeksi rammer opptil 85% av alle kreftpasienter. Ufrivillig vekttap er et viktig symptom på avansert kreft og kan føre til negative konsekvenser som økt infeksjonsfare og utsatt behandling. Det antas at så mange som 25-30% av kreftpasientene dør som følge av avmagring, og ikke direkte av kreftsykdommen. Utviklingen av kakeksi kan muligens stoppes på et tidlig stadium, før tilstanden har blitt irreversibel. Artikkelens hensikt er å undersøke sammenhengen mellom kartlegging av kreftpasienters ernæringsstatus og utvikling av kakeksi.
Metode Litteraturstudie basert på åtte forskningsartikler funnet gjennom søk i databasene SveMed+, PubMed og CINAHL. Bakgrunnslitteratur er hentet fra pensum, medisinsk bibliotek ved Diakonhjemmet sykehus og funn av fagartikler gjennom søk etter forskning.
Resultat Ernæringsveiledning reduserer vekttap og underernæring hos kreftpasienter, men effekten er begrenset dersom tiltakene blir satt i gang hos pasienter hvor ernæringsstatus allerede har blitt dårligere. Det er vanskelig å forutse vekttap hos denne pasientgruppen, og helsepersonell er dårlige på å kartlegge og følge opp ernæringsstatus. Kartlegging for å vurdere risikoen for anoreksi og kakeksi hos kreftpasienter kan resultere i at et stort antall pasienter blir henvist til ernæringsveiledning og hjelp.
Konklusjon/oppsummering Tidlig kartlegging av pasientenes ernæringsstatus muliggjør tidligere intervensjoner mot underernæring, og kan bidra til å stagnere eller motvirke utviklingen av kakeksi. Det er et behov for bedre verktøy for å oppdage kommende vekttap. For å oppnå en god ernæringspraksis hos kreftpasienter er det nødvendig å systematisere kartleggingen. Det er behov for mer forskning på den kliniske effekten av ernæringskartlegging. | nb_NO |
