Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLøseth, Karoline S.
dc.date.accessioned2019-09-30T12:44:49Z
dc.date.available2019-09-30T12:44:49Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2619412
dc.descriptionFordypningsoppgave i Kreftsykepleie - 60 studiepoeng. 2019.nb_NO
dc.description.abstractHensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke og belyse hvilke psykiske symptomer som melder seg ved diagnostisering av pankreaskreft og hva pasienter trenger bistand til. Pankreaskreft er en av de alvorligste kreftdiagnosene grunnet få symptomer, sen diagnostisering og lite håp for helbredende kirurgi. På bakgrunn av dette drøftes det hvordan pasienter kan oppleve det å få pankreaskreft samt hva de trenger av bistand i perioden etter diagnose. Metode: Metoden for oppgaven er et litteraturstudie og har blitt utført via søk i ulike databaser. Søkeord brukt er blant annet: emotional distress, depression, anxiety, mental health distress, pancreatic cancer, treatment og oncologists. Hovedfunn: Ved diagnostisering av pankreaskreft reagerer mange pasienter med å gå inn i en krise. Fremtredende følelser er sjokk, sinne, fortvilelse og nedstemthet. Psykiske symptomer som angst og depresjon er normale reaksjoner. Dette kan etterhvert utvikle seg til psykiske lidelser. Noen pasienter står også i fare for å ta sitt eget liv som følge av kreftdiagnosen. Det bør som en følge av dette rettes et større fokus på psykiske symptomer og lidelser. Det bør videre være en integrert del av behandlingsopplegget. Det kan være utfordrende å identifisere psykiske lidelser hos denne pasientgruppen. Imidlertid kan Edmonton symptom assessment system (ESAS) være et hensiktsmessig verktøy. Konklusjon: Oppgaven argumenterer for ivaretagelse av psykisk helse for å kunne bidra til en helhetlig behandling og oppfølging av denne pasientgruppen. Det er i dag et stort fokus på den somatiske behandlingen. Oppgaven argumenterer for at det også bør rettes et større fokus på pasientens psykisk helse. Herunder pasientens sykehistorie før kreftdiagnosen, igangsetting av individtilpassede tiltak, samt oppfølging av disse. Flere av studiene presentert i denne oppgaven viser at barrierer som hindrer helsepersonell i oppfølging av psykisk helse er mangel på tid, mangel på kunnskap om psykisk helse og mangel på opplæring til å bruke de ulike screeningverktøyene. På et overordnet nivå må opplæringen og kunnskapen til helsepersonell styrkes for å kunne bistå denne pasientgruppen bedre.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectpankreaskreftnb_NO
dc.subjectkrisenb_NO
dc.subjectangstnb_NO
dc.subjectdepresjonnb_NO
dc.titlePsykisk helse ved pankreaskreftnb_NO
dc.title.alternativeMental health in pancreatic cancernb_NO
dc.typeStudent paper, othersnb_NO
dc.source.pagenumber34nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel