“Med hjerte for flyktninger” : en kvalitativ studie av frivillighet og hverdagsintegrering

Abstract

I desember 2015 ble et nytt asylmottak etablert på Ålgård i Gjesdal kommune og mer enn 150 flyktninger ankom kommunen i løpet av kort tid. Denne oppgaven handler om hvordan frivillige fra lokalsamfunnet møtte flyktningene. Tittel på oppgaven er: “Med hjerte for flyktninger” En kvalitativ studie av frivillighet og hverdagsintegrering. Problemstillingen som jeg ønsker å belyse er: Hvilken motivasjon har de frivillige for engasjementet med flyktninger og hvilken rolle spiller de med tanke på flyktningenes hverdagsintegrering? Oppgaven er basert på intervjuer med syv sentrale aktører i det frivillige arbeidet for flyktninger på Ålgård. I tillegg gjennomførte jeg fem observasjoner våren 2018 ved Global Kafé i Ålgård kirke der jeg fikk treffe både ansatte i kirken, de frivillige og flyktninger. Jeg har i oppgaven tatt utgangspunkt i teorier om kollektivistisk kontra refleksiv frivillighet, ulike tolkninger av motivasjon for frivillighet, Goffmans dramaliturgiske modell av sosial samhandling, samt en presentasjon av teoriene rundt nøkkelbegrepene: innlemmelse, nettverk, sosialkapital, integrering, assimilering og hverdagsintegrering. I analysen undersøker jeg hva informantene mener motiverte dem til engasjementet for flyktninger. Funnene viser at verdier, interesse og læring er en motivasjonsfaktor for de frivillige. Det frivillige arbeidet ble organisert gjennom tradisjonelle frivillig organisasjoner, men også individuelle initiativ på Facebook til uformelle møter med flyktningene ble arrangert av frivillige. Det er interessant at mat spilte en viktig rolle i relasjonsbyggingen mellom de frivillige og flyktningene. Gjennom matlaging ble det formidlet identitet og kultur fra begge parter. Flyktningene bodde i nabolaget til de frivillige fordi asylmottaket var desentralisert. Dette var gunstig for integreringen fordi flyktningene kunne etablere gode relasjoner til sine norske naboer. Vennskap mellom frivillige og flyktningene ble bygget og har stor betydning for integreringen. Med utgangspunkt i empirien argumenterer jeg for at hverdagsintegreringen skjer gjennom de personlige relasjonene når frivillige og flyktningene møtes i hverdagen og gjør aktiviteter sammen.