| dc.description.abstract | Overgangen fra opphold i rusbehandling til livet utenfor kan for mange være en sårbar fase, og det er risiko for tilbakefall og en økt overdosefare. Ettervern kan bidra til å gjøre denne overgangen mykere og bidra til at flere opprettholder rusfrihet over tid. Ettervern er derfor ansett som en viktig del av rusbehandlingen. Formål i denne masteroppgaven er å undersøke suksessfaktorer i ettervern i rusbehandling gjennom følgende problemstilling: ”Hvilke erfaringer har tidligere rusmisbrukere med hva et godt ettervern i rusbehandling innebærer?”. Forskningsprosjektet bygger på kvalitative intervju med seks tidligere rusmisbrukere som har gjennomført rusbehandling og ettervern. Intervjuene ble analysert ved hjelp av temasentrert analyse. Teori om mestring (salutogenese), mestringstillit (self-efficacy) og bedringsprosesser (recovery) danner det teoretiske rammeverket for dette forskningsprosjektet.
Hovedfunnene fra dette forskningsprosjektet er at det i en overgangsfase er viktig å bygge opp et grunnlag basert på trygghet i form av trygge rammer, og trygge og stabile hjelpepersoner som både gir råd, veiledning og også utfordrer. Et slikt trygt utgangspunkt bidrar til å gjøre det hensiktsmessig å jobbe med å venne seg til et liv uten rusmidler. Et annet funn er at det å håndtere vanskelige tanker og følelser i hverdagen kan gi god mestring, og videre mestringstillit til å ta ansvar for eget liv. Også det å føle seg som et normalt menneske viser seg å ha stor betydning for informantene. Ulike faktorer som påvirker dette er: normale boforhold, jobb eller andre meningsfulle aktiviteter, familie og nettverk, og tilhørighet. Tid er en overordnet suksessfaktor i ettervern i rusbehandling, siden dette er en omfattende og ikke minst tidkrevende endringsprosess. | nb_NO |
