Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDyrnes, Elise Laudan
dc.date.accessioned2018-08-13T11:03:49Z
dc.date.available2018-08-13T11:03:49Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2557730
dc.description.abstractDenne masteroppgaven handler om fosterforeldre i slektsfosterhjem, og deres opplevelse med oppdraget som fosterhjem for et barn i nær familie. Barneverntjenestens arbeid med oppfølging og veiledning av fosterhjem er regulert av Lov om barneverntjenester, Forskrifter og Retningslinjer. Dokumentene er utformet på et allment og generelt grunnlag, og legger opp til barneverntjenestens og saksbehandlernes egne tolkninger og vurderinger av hva oppfølgingen skal inneholde i praksis. Men kan slektsfosterhjem følges opp på samme måte som andre fosterhjem? Er det samsvar mellom oppfølgingen slektsfosterforeldre får av barneverntjenesten, og det slektsfosterforeldrene selv opplever at de trenger? Dette er noen av spørsmålene denne studien reiser. Hensikten er å løfte frem slektsfosterforeldres forståelser av hvordan oppdraget som fosterhjem i nær slekt oppleves. Empirien i denne undersøkelsen består av seks kvalitative intervjuer med fostermødre som er fosterhjem for barn i nær slekt. Som analytisk forankring og teoretisk perspektiv på mine funn anvendes teorier om diskurs, forpliktelse, kjærlighet og kjernefamilien. I analysen av datamaterialet fremkommer det tre temaer som er særlige sentrale i fostermødrenes fortellinger om oppdraget. Det første temaet omhandler plikten og solidaritetsfølelsen som oppstår når man får spørsmålet om å ta vare på et barn for en nær slektning. Neste tema tar for seg hvordan fostermødrene ser på sin rolle, og hvordan følelser og forståelse for barna da blir særlig sentralt. Det siste temaet omhandler familien som ideal, med et bilde av mor, far og barn. Fostermødrene skildrer sine forståelser for hvordan de tenker og opplever at et slektsfosterhjem er og bør være. Innholdet i temaene kan sies å gi uttrykk for tre diskurser jeg har identifisert som diskursen om forpliktelse, diskursen om morskjærlighet, og til sist diskursen om kjernefamilien. Innenfor diskursene ligger et system av regler og koder for hvem, hva og hvordan fostermødrene snakker om oppdraget som slektsfosterhjem. Denne studien gir et bilde av hvordan fostermødrenes språk, måten de snakker om oppdraget på, og deres forståelse av oppdraget, har en aktiv rolle i både å skape og endre deres virkelighetsbilde.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVid vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectsosialt arbeidnb_NO
dc.subjectfosterhjemnb_NO
dc.subjectfostermødrenb_NO
dc.subjectslektsfosterhjemnb_NO
dc.subjectslektsfosterforeldrenb_NO
dc.subjectbarnnb_NO
dc.titleFostermødres fortellinger om oppdraget som slektsfosterhjem. En diskursanalytisk tilnærmingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber81nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel