| dc.description.abstract | De siste tiårene har Norge endret seg fra å være et nokså homogent samfunn, til å bli pluralistisk. Dette byr på både berikelser og utfordringer. Flere og flere trossamfunn ser stadig verdien av å danne religionsdialoggrupper, for å øke forståelsen og samhandlingen på tvers av etnisk, kulturell og religiøs tilknytning. I tillegg anerkjenner også norske myndigheter slike initiativer ved å bevilge penger til religionsdialog.
Denne studien tar for seg hvilke måter religionsdialogen kan bidra til integreringsarbeid. Åtte personer som jevnlig deltar i religionsdialog har blitt intervjuet, og dette danner datamaterialet for oppgaven. Det har blitt kartlagt motivasjon for deltakelse, hvordan dialogen oppleves, og ringvirkningene av dialogen. Det ble i hovedsak benyttet anerkjennelses- og fordelingsteori i diskusjonen. Funnene i studien belyser majoriteters makt i samfunnet, og å utvide grensene for det norske og skape ett «vi». Deretter utfordres dialogens rammer til å inkludere debattelementet konfrontasjon i større grad for å få en mer fruktbar religionsdialog | nb_NO |
