Show simple item record

dc.contributor.authorAmundsen, Liv Nesse
dc.date.accessioned2018-08-10T12:40:55Z
dc.date.available2018-08-10T12:40:55Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2557563
dc.description.abstractDenne masteroppgaven setter søkelyset på enkeltmenneskets forhold til fenomenet tilgivelse, og hvordan mennesker opplever møtet med kirken og hvilken rolle erfaringene herfra har hatt for egen forståelse av tilgivelse. Problemstillingen lyder: Tilgivelseserfaringer fra krenkede mennesker og deres møte med kirken. Hvilke erfaringer har hatt betydning for forståelse av tilgivelse, og hvilken rolle spiller kirken i forhold til den enkeltes erfaring? For å besvare problemstillingen valgte jeg å bruke empirisk undersøkelse med kvalitative forskningsintervju som metode. Rammeverket for undersøkelse finner jeg i Denham, Neal, Wilson, Pickering og Boyatziz´ definisjon på tilgivelse, samt Kleivens beskrivelse av maktens betydning for tilgivelse. Det kom fram i studien at intervjupersonene opplevde uttalt og uuttalt forkynnelse om tilgivelse i kirken, ofte forstått som tilgivelseskrav. Kravene var i liten grad med på å bygge opp mennesker, snarere kom det fram at intervjupersoner har valgt å forlate kirken som et resultat av det de opplever som urimelige krav og reaksjoner. Kirkens forkynnelse om tilgivelse ble oppfattet som uklar og problematisk, og som liten hjelp for prosessen. Spørsmålet ble belyst i konteksten rundt bønnen Vår Far, og her utfordres kirkens undervisning og forkynnelse både når det gjelder ord, sanger og handling. Det kom også fram en differanse mellom teori og praksis når det gjaldt hva som initierte å gå inn i en tilgivelsesprosess, teorien tok i liten grad høyde for menneskers egen evne til å initiere en tilgivelsesprosess uten at den som krenker angrer eller ber om tilgivelse. I teorien omtales å tilgi uten innrømmelse av skyld som betingelsesløs tilgivelse og som en overraskende og ufortjent gave, mens studien viser at de krenkede i stor grad initierte tilgivelsen selv på betingelse av at de slapp negative følelser som hat og bitterhet. Intervjupersonene beskriver alle at de er i en tilgivelsesprosess initiert av seg selv, men at de ikke er i mål. Diakoniens særskilte rolle som kirkens omsorgstjeneste kan være et godt utgangspunkt for å utvikle en bevisst forkynnelse og en kultur for hvordan møte mennesker som har opplevd krenkelser. Regler, forskrifter, beredskapsplaner og kompetanse er viktige nøkkelord, sammen med fokuset på kirkens rolle som medvandrer.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectdiakoninb_NO
dc.subjecttilgivelsenb_NO
dc.subjectkrenkelsernb_NO
dc.subjectkirkennb_NO
dc.subjectskamnb_NO
dc.subjectskyldnb_NO
dc.titleKampen for tilgivelsennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber77nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record