Økt fokus på sykepleietiltak ved forebygging og behandling av obstipasjon hos voksne pasienter som er i en palliativ fase

Abstract

Obstipasjon er et svært utbredt problem hos pasienter som er i en palliativ fase av livet. Både det norske og det internasjonale palliative fagmiljøet er samstemte i at obstipasjon er et lite påaktet problem. Forebygging er den beste måten å håndtere obstipasjon på og sykepleiere spiller en viktig rolle i både forebyggingen og behandlingen av obstipasjon. Problemstillingen i oppgaven er: Fra god til enda bedre. Økt fokus på sykepleietiltak ved forebygging og behandling av obstipasjon hos voksne pasienter som er i en palliativ fase. Jeg ønsker å tilføre forskningsbasert- og erfaringsbasert kunnskap slik at kompetansen på vår avdeling kan gå fra å være god til enda bedre for denne type symptomlindring. Oppgaven skrives som en prosjektplan for et fagutviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Prosjektplanen inneholder både den teoretiske bakgrunnen for undervisningen og en plan for den praktiske gjennomføringen. Prosjektet er planlagt til å vare et halvt år og starter med internundervisning på egen avdeling, og at vi seks måneder senere gjennomfører en refleksjon for å se hvordan vi har utviklet oss i vår måte å håndtere obstipasjon på. Jeg har avgrenset prosjektet til å handle om ikke-medikamentelle sykepleietiltak. Jeg ønsker å fokusere på muligheten disse tiltakene gir oss i form av praktisk og konkret tilnærming til forebygging og behandling av obstipasjon. Jeg har sett nærmere på forskningsartikler og retningslinjer fra flere land som gir anbefalinger om ikke-medikamentelle tiltak. Jeg har også sammenlignet den nordiske læreboken i Palliasjon, Oxford Textbook of Palliativ Nursing og Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen i forhold til det samme. Som sykepleieteoretisk forankring velger jeg å vise til Patricia Benner fordi hun peker på viktigheten av å utvikle seg som sykepleier. Hun mener også det er svært viktig at erfarne sykepleiere på spesialistnivå videreutvikler seg og at man har mye å lære av hverandre. Konklusjon er at økt fokus på temaet er nødvendig og at et undervisningsopplegg kan bidra til å heve fokus og gi praktiske råd om ikke-medikamentelle sykepleietiltak.