Hva sier jeg nå? Verdibevisst ledelse, til det beste for hvem? Verdigrunnlaget i idrettspedagogisk praksis og ledelse, i seks norske rehabiliteringsinstitusjoner.
Abstract
Temaet for denne mastergradsoppgaven retter seg mot grunnleggende verdier, verdibevissthet i etisk utfordrende situasjoner og synliggjøring av ledelse relatert til disse fenomenene på seks rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Hensikten med oppgaven er å få en utvidet forståelse av institusjonenes verdigrunnlag og hvordan det preger deres daglige praksis, spesielt i de situasjonene som oppleves etisk utfordrende. I tillegg vil det være interessant å få en forståelse av hvordan ledelse synliggjøres i arbeidet med implementeringen av verdigrunnlag og i de etisk utfordrende situasjonene de står i.
Med bakgrunn i dette har oppgaven følgende problemstilling:
Hvordan beskriver idrettspedagoger og deres ledere rehabiliteringsinstitusjoners verdigrunnlag og kompleksiteten i etisk utfordrende situasjoner i sin daglige praksis?
Det har vært benyttet en kvalitativ metodetilnærming med semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med idrettspedagogene og individuelle intervjuer med deres nærmeste ledere. Funnene fra intervjuene har blitt analysert og diskutert opp imot institusjonenes uttalte verdigrunnlag, rammeverket rundt fagområdet Tilpasset Fysisk Aktivitet (TFA), tidligere forskning og teorier knyttet til verdibasert ledelse.
Funnene i oppgaven tilsier at informantene kjenner og kan beskrive sine institusjoners verdigrunnlag og at verdier knyttet til mulighetsfokusering og brukernes ressurser står sentralt. Verdigrunnlaget synes godt implementert og det utøves verdibasert ledelse som synliggjøres i daglig praksis av både idrettspedagoger og ledere, også i situasjoner som fremstår som etisk utfordrende, og informantene beskriver at de opplever seg som verdibevisste. Det som imidlertid også fremkommer, både i forhold til hvordan de forholder seg til verdigrunnlaget, i etisk utfordrende situasjoner og i forhold til hvordan de synliggjør ledelse, er det komplekse som ligger i praksissituasjonene. At de på tross av at de har verdigrunnlaget med seg også ser ut til å kunne utøve ledelse som strider imot det samme verdigrunnlaget og etiske perspektiver problematisert i litteraturen. Dette knytter seg til
faren for å kunne frata brukerne medbestemmelsesrett, myndighet, evne til selvstendiggjøring og å overse brukernes egne erfaringer og ønsker gjennom, kanskje ubevisst å innta en profesjonell «jeg vet best» holdning med innsalg av det som i litteraturen beskrives som «govermentalism» eller «paternalism».