| dc.description.abstract | Velferdsteknologiens muligheter og sårbarheter byr på mange spennende utfordringer innenfor demens og teknologi. Omsorgssektoren har i flere år kjent til trygghetsalarm, komfyrvakt, døralarmer ol. Medio 2010 ble teknologi til eldre utvidet ved at det ble introdusert GPS til personer med kognitiv svikt. For ved å feste en GPS på en person med demens så ville ansatte på institusjoner og pårørende til en hver tid vite hvor personene befant seg.
Formålet med denne Masteroppgaven ble å undersøke om forventningene til at teknologi ville ordne alt, samsvarte med pårørendes og ansattes erfaringer.
Til denne oppgave ble det anvendt fem gjennomgående nøkkelbegreper: Velferdsteknologi, Pårørende, Forventninger, Erfaringer og Demens.
Omsorgstjenesten i Oppegård kommune i Akershus hadde gjennom sine prosjekter samlet en del erfaringene om velferdsteknologi og kognitiv svikt. De ønsket at deres erfaringer kunne belyses grundigere sammen med annen forskning, gjerne i en masterstudie.
Det ble valgt en kvalitativ metode der informanter fortalte om sine erfaringer knyttet til teknologi og hverdagsomsorg til personer med demens. Det ble også benyttet feltarbeid på flere arenaer som omhandlet velferdsteknologi og demens for og blant annet å ta del i pårørendes erfaringer.
Det empiriske materiale antydet ganske tidlig at erfaringene med velferdsteknologi ikke var forenelige med forventningene til for eksempel bare sett på en GPS, så ser vi hvor han er. Skulle velferdsteknologi fungere bør mange personer involveres da personen med demens er ekstra sårbare og avhengig av et omsorgskollektiv med gode hjelpere som holder hverdagen i gang. | nb_NO |
