Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Lotte Terese
dc.date.accessioned2017-08-17T12:14:21Z
dc.date.available2017-08-17T12:14:21Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2451040
dc.description.abstractBakgrunn: Barns medvirkning har vist seg å være en utfordring for barneverntjenesten. Flere undersøkelser viser at langt fra alle barn involveres i barnevernets beslutningsprosesser selv om de skulle være gamle nok til å danne seg en mening og gi uttrykk for denne. Det er varierende hva barn involveres i, og om de involveres i prosessen slik forskriften om medvirkning tilsier. Til tross for sterke føringer i lovverket, viser tilsyn at barn i for liten grad involveres i beslutningsprosesser i barnevernet. Formål: Studiens overordnede mål er å utvikle kunnskap om hvordan barn som bor i fosterhjem medvirker og hvilke forhold som påvirker deres muligheter til å medvirke. Konkret tar undersøkelsen utgangspunkt i barns erfaringer og opplevelser ved flytting til fosterhjemmet, ved fastsettelse av samvær, valg av tilsynsfører og medvirkning i fosterhjemmet. Metode: Undersøkelsen bygger på semistrukturerte intervjuer med syv barn i alderen 12 til 17 år som bodde i fosterhjem på tidspunktet for forskningsintervjuet. Jeg har anvendt fenomenologisk meningsfortetting som analyseverktøy, og følger i hovedsak Malteruds fenomenologiske analyse. Resultat: Undersøkelsen viser at barna erfarte liten eller ingen grad av medvirkning før innflytting i fosterhjemmet. Etter innflytting i fosterhjemmet var det få som erfarte at de hadde mulighet for å medvirke i kontakten med barnevernet, men enkelte erfarte medvirkning når det gjaldt spørsmål om tilbakeføring og ved samvær. Analysen tyder på at flere av barna erfarte at deres medvirkning vedrørende samvær kan føre til reaksjoner hos foreldre og besteforeldre, reaksjoner som kan oppleves belastende. Enkelte opplevde å stå alene i å håndtere de følelsesmessige belastninger deres medvirkning skapte, spesielt gjaldt dette barn som bodde i slekt- og nettverksfosterhjem. Undersøkelsen viser betydningen av at medvirkning tilrettelegges som en kontinuerlig prosess der barnet får tilstrekkelig med informasjon tilpasset sin alder og modenhet, samt mulighet til å danne seg mening og uttrykke denne. Forutsetninger for barns deltakelse er å få mulighet til å etablere en stabil relasjonen til en kontaktperson i barnevernet og få tilpasse dialogen ut fra barnets situasjon. Undersøkelsen viser at det for barna ikke var viktig å bestemme, men å delta, bli snakket med, og ikke til. Konklusjon: Denne studien har vist at barns medvirkning må forstås relasjonelt og kontekstuelt når barnevernet og fosterhjemmet skal tilrettelegge og støtte barnet i dets medvirkning. Funnene viser at fosterhjemmet fremstår som en arena for utvikling av barnets medvirkningskompetanse. Ut fra barnas erfaringer kan det være viktig å tilrettelegge for støtte når barn i fosterhjem medvirker. Funnene i studien tilsier at dialog og relasjonskompetanse hos den barnevernsansatte er viktige forutsetninger for tilrettelegging av barnets medvirkning. Den barnevernsansatte må ha et barnesyn der barnet sees som kompetent aktør i eget liv.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectbarnnb_NO
dc.subjectbarneverntjenesternb_NO
dc.subjectfamilieterapinb_NO
dc.subjectsystemisk praksisnb_NO
dc.subjectmedvirkningnb_NO
dc.subjectfosterhjemnb_NO
dc.subjectstudentarbeider
dc.titleBarns medvirkning under barnevernets omsorg. En kvalitativ intervjuundersøkelse av hvordan barn i fosterhjem opplever å medvirkenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber96nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel