Kristne konvertitter og asylvurderinger: Tro, troverdighet og trospraksis

Abstract

Hva bestemmer hvorvidt en person som anfører konvertering som grunn i sin anke på asylavslag får medhold i rettsvesenet? Artikkelen vurderer 28 kjennelser fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett og sju vedtak fra Høyesteretts ankeutvalg i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2016. I tillegg gjennomgår artikkelen tidligere analyser av norsk asylpraksis der konvertering er anført, prinsippdokumenter og rapporter fra utlendingsforvaltningen og kirkelige vedtak om hvordan prester og pastorer skal forholde seg til konvertitter som ønsker dåp. I den aktuelle perioden ble det funnet fire omgjøringer av tidligere vedtak, og ingen av klagene til Høyesterett ble tatt til følge av Høyesteretts ankeutvalg. Det faktum at prester og andre personer med inngående innsikt til klagernes kristne trosliv bekreftet klagernes historier, spilte en relativt liten rolle i vurderingene. Generell troverdighet, samt tidspunkt for både konvertering og dåp spilte en større rolle. Et vedtak fra sivilombudsmannen fastslår at en persons trosutvikling etter dåpen må tas med i betraktningen. Nyere dommer fra Menneskerettighetsdomstolen og EU-domstolen utfordrer også norsk asylpraksis i møte med konvertitter.