”Å bli sett av et øye som ser” - Sykepleiers møte med den rusavhengige pasient

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg hvordan sykepleieren kan møte den rusavhengige pasienten på en verdig måte, i det somatiske helsevesenet. I arbeidet med denne oppgaven har jeg fordypet meg i hva som, gjennom forskning og litteratur, anses som forutsetninger for et slikt møte. Det kommer tydelig frem at sykepleieren skal møte alle pasienter på en verdig måte, både gjennom lovverk, i våre yrkesetiske retningslinjer, forskning og litteratur. Det anses både som et menneskelig behov, men også som sykepleierens plikt, å ivareta pasientens verdighet. Det har imidlertid vist seg at det ikke alltid er slik i praksis. Oppgaven bygger på en litteraturstudie av både forsknings- og faglitteratur. Ved en hermeneutisk og fenomenologisk gjennomgang av litteraturen ønskes det å avdekke viktige aspekter som kan hjelpe sykepleieren å møte den rusavhengige pasienten på en verdig måte. Sykepleieteoretiker Joice Travelbee og hennes teori om et menneske-til-menneske-forhold, belyser viktigheten av å bygge en relasjonen med pasienten, og hva som må til for å se og anerkjenne pasienten som menneske. Hennes teori presenteres og drøftes opp mot relevans til problemstillingen i denne besvarelsen. Pasient- og sykepleieperspektiver uttrykkes gjennom forskningsartikler rettet mot sykepleier-pasient-forholdet. Nøkkelfunn i den inkluderte forskningen er, blant annet, konsekvensen og viktigheten av sykepleierens kunnskap, holdninger og støttestrukturer på avdelingsnivå. Et annet viktig moment som er gjennomgående i denne oppgaven, er å evne å se, og dermed anerkjenne, den rusavhengige pasienten for den han er som menneske. Verdighetsbegrepet, kunnskap, holdninger og kommunikasjon drøftes og aktualiseres opp mot problemstillingen.