Akutt leukemi og ernæring

Abstract

Denne oppgaven omhandler ernæringsbehandling til pasienter med akutt leukemi. Å vurdere ernæringsstatus og iverksette ernæringstiltak er en viktig del av kreftbehandlingen. Underernæring er årsak til økt morbiditet og økt mortalitet hos pasienter med kreft. Oppgaven er en litteraturstudie, og hensikten med denne oppgaven er å sette fokus på viktigheten av ernæringsbehandling i det totale behandlingsopplegget. Jeg har valgt følgende problemstilling for oppgaven: Hvordan påvirkes pasientene ernæringsmessig under behandling for akutt leukemi, og hvordan kan de opprettholde god ernæringsstatus gjennom behandlingen?

Det er anslått at 30 % av alle kreftpasienter er underernærte, og en stor prevalensstudie viste at 34 % av pasientene med hematologisk kreft er underernærte. Denne prevalensstudien viste også at ikke alle underernærte pasienter får ernæringsbehandling. Det er en rekke forhold som kan virke negativt inn på ernæringstilstanden til pasienter med akutt leukemi, blant annet sykdommen, bivirkninger av behandlingen og manglende kunnskap og interesse blant helsepersonell. Underernæring kan gi betydelige negative konsekvenser for pasientene, som blant annet redusert respons på behandlingen og økt risiko for bivirkninger av behandlingen.

I drøftingsdelen av oppgaven diskuterer jeg hvilke tiltak som kan være nyttige for å opprettholde god ernæringsstatus, hvordan man kan involvere pasienten i ernæringsbehandlingen og motivere han til å spise, og jeg ser på pasientenes egne strategier ved ernæringsproblemer. Jeg trekker også inn eksempler fra egen praksis for å prøve å belyse temaet.

Oppgavens konklusjon er at underernæring er et aktuelt problem blant pasienter med akutt leukemi. Ernæringsscreening, symptomlindring, tilpasset kost, enteral og parenteral ernæring, kostveiledning og tverrfaglig samarbeid er viktige momenter i arbeidet med å opprettholde god ernæringsstatus gjennom behandlingen. Å få pasienten med i ernæringsbehandlingen og å motivere han til å spise er også en viktig del av arbeidet. Ernæringsbehandling til denne pasientgruppen er et komplekst område som krever oppmerksomhet og kunnskap blant helsepersonell. Det er også et område der det er behov for mer forskning.