Evidens og praktisk kunnskap

Abstract

Bak evidensbevegelsen ligger en visjon om at den forskningen som er best dokumentert, skal tas i bruk i profesjonell praksis. En slik visjon har appell i sosialt arbeid, sosialpedagogikk og andre helse- og sosialfagsprofesjoner. Det vises både en direkte interesse for yrkesutøvernes problemer i den praktiske virkelighet, og man ønsker å bidra til løsningen av disse ved bedret tilgang til forskningskunnskap. I denne artikkelen hevder jeg at visjonen dessverre ikke lar seg oppfylle fordi evidenstenkningen bygger på en forfeilet forståelse av forholdet mellom praksis og teori. Det er tvert i mot grunn til å være oppmerksom på en iboende tendens i evidenstenkningen til å marginalisere praktisk kunnskap.