| dc.description.abstract | Denne studien undersøker ensomhet hos personer med utviklingshemming, i et kulturelt medborgerskapsperspektiv. Problemstillingen er: «Hva kjennetegner uttrykk for ensomhet i utviklingshemmedes visuelle kunstutøvelse, og hvordan kan disse kunstuttrykkene påvirke deres kulturelle medborgerskap»? Forskningsdesignen inkluderer en kvalitativ og multimodal tilnærming: «art- based visual research», som danner studiens data sammen med narrativer fra to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med ni respondenter. Analysen er utført i et hermeneutisk perspektiv, med tematisk analyse som metode.
Studiens resultater påpeker ensomhet som et vanskelig tema for respondentene. Barrierer for kommunikasjon ligger i fenomenets kompleksitet som individuell opplevelse og erfaring, i språkutfordringer samt i sosiale og kulturelle hemminger. Likevel, ved hjelp av visuell kunstutøvelse har studiens respondenter klart å fremkalle deres ensomhet erfaringer. Noen av disse erfaringene har vært situasjonsbestemte og forbigående, slik de fleste mennesker kan oppleve i livet. Andre hadde vært skremmende, kanskje til og med traumatiserende. Resultater viser at kunsten gjorde det lettere for respondentene å dele sine ensomhets erfaringer, men også til å åpne indre verdener. De kreative prosessene ga tilgang til ikke verbale tanker og emosjoner. Blant livserfaringene som kom til sinne var det mobbing, bekymringer og angst, men også mestringsstrategier, resiliens og opprør. Studiens resultater kan antyde at visuell kunstutøvelse kan være et nyttig kommunikativ verktøy i arbeid mot ensomhet hos personer med utviklingshemming. For det første, resultater viser at dialogen om ensomhet skapte samhold til kunstgruppen, nye relasjoner og økt mulighet for ytringsfrihet. I de kreative prosessene, ble respondentene bedre kjent med hverandre; det oppsto tilhørighet og læring. For det andre, visuell kunstutøvelse kan bidra i realisering av personsentrerte tjenester i helse- og omsorgstjenester.
Studiens resultater viser at respondentenes erfaringer med ensomhet kom til overflaten sammen med viktige opplysninger om respondentenes tidligere livserfaringer, samt behov, ønsker og preferanser i et livsløpsperspektiv. For det tredje, kan visuell kunst være inngangen til en arena for IV sysselsetting. Sysselsetting gir personer med utviklingshemming muligheten til autonomi, sosial inkludering, personlig utvikling og verdsatte sosiale roller.
De strukturelle barrierene som finnes i samfunnet er resultatet av at det er majoriteten som har designet det, og dermed er systemet preget av stereotypier om opprettholder disse barrierene. Respondentenes visuelle kunstutrykk om ensomhet har således potensiale for den enkelte kunstutøverens identitetskonstruksjon og representasjon, fordi de kan flytte fokuset fra den nedsatte funksjonsevnen til anerkjennelse og respekt for ulikhet. Dermed kan kunstuttrykk for ensomhet bidra til å fremme respondentenes kulturelle medborgerskap, som status og prosess. | en_US |
