| dc.description.abstract | Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse, bygget på semistrukturerte intervjuer av seks informanters erfaringer med å planlegge og gjennomføre regnbuemesser. Intervjuobjektene er vigslede diakoner og prester, og erfaringsgrunnlaget er i ervervet gjennom regnbuemesser i hovedsak gjennomført i Den norske kirke. Den første regnbuemessen ble arrangert i regi av Åpen kirkegruppe i 1982, og var ment som en solidaritetsgudstjeneste som skulle avslutte den internasjonale solidaritetsdagen for homofile. Gjennom 40 år er det i varierende og antatt økende antall arrangert regnbuemesser, først i de største byene og etter hvert også i tettsteder og bygder. Parallelt har det skjedd en utvikling i Den norske kirkes holdninger til homofile og likekjønnet samliv. De har fra den gangs en avvisende holdning, gått til dagens mer aksepterende. Den offentlige uttalte holdningen i Dnk. har utviklet seg til å omtales som liberalt. Den norske kirke er av trossamfunnene nær alene om å offentlig anerkjenne homofilt samliv, og står i motsetning til andre trossamfunn som betegner seg som konservative i dette synet. Samtidig forteller funnene i oppgaven at det også i Den norske kirke er ønske om aksept for ulikt syn på likekjønnet samliv. Regnbuemessene avholdes derfor i en omgivelse hvor skeive med sine liv fortsatt er grunn til legitim uenighet og diskusjon. Gjennom eksisterende praksis belyses ulike intensjoner og vigsledes fokus. Funnene belyser en høy grad av lokalsamfunnsinvolvering, og direkte involvering av skeive som suksessfaktorer. Foruten involvering samles funnene om ritualer og teologi. Innsamlet materiale er analysert og drøftet ved hjelp av riteteori og religionspsykologi presentert av Martin Modéus, Lars Danbolt og Hans Stifoss-Hanssen. Det er også trukket noen paralleller til kontekstuell liturgi utviklet av Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep. Tross en betydelig utvikling av aksept av skeive i lokalsamfunnet og enkelte trossamfunn, viser funnene at regnbuemessen i hovedsak fortsatt feires på samme grunnmur som tidlig på 1980 tallet. Samtlige informanter så regnbuemessen som en hensiktsmessig og fortsatt nødvendig gudstjeneste. Dagens feiring jobber bort fra en tanke om et «oss» og et «dem», hvor kirken som et «oss» skal løfte frem og feire de homofile. Vigslede viser en stor innsikt og ydmyke tilnærming, men nå som den gang som ligger mye av fokuset på å bekrefte gruppen skeive som tilhørige til fellesskapet og til Gud. | en_US |
