| dc.description.abstract | Tema for denne studien er «Sykepleiemangel – investere for å bevare». Studien søker å belyse hvordan sykepleieledere jobber med utviklingsarbeid hos sykepleiere på sengepost. I lys av sykepleiemangel blir det viktig å investere for å bevare sykepleierne. Studien tar for seg hvordan ledere bruker og opplever sitt handlingsrom og hvilke tiltak de mener er viktige for å bevare sine medarbeidere. Hensikten med studien er å forstå sykepleiemangel og kunne sette inn tiltak for å redusere turnover og bevare sykepleier på sengepost. Vi må utdanne og rekruttere, men det hjelper lite om vi ikke beholder dem i yrket. Ved å sette fokus på det vi vet, kunnskap og evidens på område, og se på det i konteksten sykepleie i dagens samfunn er målet å bidra til større innsikt i dette tema.
Problemstillingen er: Hvordan utvikle og bevare sykepleiere på sengepost?
Det teoretiske perspektivet beskriver forholdet mellom individ og organisasjon. I problemstillingen «hvordan leder kan utvikle og bevare» – ligger det her et samspille mellom leder og medarbeideren, en forventning som skal gi vinning for begge parter. Implisitt- og psykologisk kontraktsteori er brukt som teoretisk perspektiv.
Metoden som benyttes er kvalitativ forskningsmetode. Jeg har gjennomført syv semistrukturerte dybdeintervjuer av ledere. Intervjuene ble analysert ved hjelp av stegvis deduktiv induksjon (SDI) og jeg kom frem til fire hovedtemaer; lederes opplevde handlingsrom/mulighetsrom, ledere og ansattes forventninger, forskjeller mellom yngre og eldre medarbeidere og hvordan ledere jobber med å bevare sykepleiere.
Funnene i denne studien viser at ledere opplever et visst handlingsrom selv om økonomiske rammer og forankring oppover setter klare grenser for hva som er mulig å få til. Både leders og ansattes initiativ og kreativitet har mye å si for hva man får til i utviklingsarbeidet og hvordan de bruker kompetansen i sengeposten. Lederne opplever store ulikheter blant sine yngre og mer erfarne medarbeidere, deres holdning og forventninger. De viktigste tiltakene som kom frem i denne studien for å bevare sykepleiere på sengepost var muligheten for tilrettelegging, bli sett, hørt og verdsatt, viktigheten av å dyrke faget og ha en karrierevei innad. Lederne opplever sin egen rolle som betydningsfull i forhold til utviklingsarbeid og for om de ansatte ønsker å bli.
Resultatene er diskutert med utgangspunkt i tre hovedfunn. Hovedfunnene er; «Handlingsrommet er så stort ledere gjør det til», «Ved brudd på den psykologiske kontrakt slutter sykepleiere» og «Sykepleiers alder og erfaring har betydning for tilknytning til arbeidsplassen og intensjonen om å bli». Hovedfunnene drøftes i lys av teori og funnene fra intervjuene. Studiens begrensninger og forslag til videre forskning presenteres. | en_US |
