| dc.description.abstract | Innledning med bakgrunn: Det er økning i antallet spedbarn som får diagnosen ankyloglossi og utførte tungebåndsoperasjoner i Norge. Ankyloglossi har også fått økende oppmerksomhet i media og hos foreldre, og helsesykepleiere – som treffer nesten alle spedbarnsforeldre i Norge i helsestasjonsarbeidet – blir stilt overfor spørsmål om ankyloglossi og sammenhengen med ammeproblemer. Det er derfor av interesse for fagmiljøet å finne ut hva helsesykepleiere bør vite for å kunne gi foreldrene gode forskningsbaserte råd i tråd med god kunnskapsbasert praksis.
Hensikt: Å kartlegge hva nyere forskning sier om hvilken kunnskap helsepersonell som skal gi ammeveiledning til mødre med spedbarn som har symptomer på stramt tungebånd bør inneha for å kunne gi råd og veilede foreldre.
Metode: Det er utført en litteraturstudie for å forsøke å besvare oppgavens problemstilling. Systematiske søk ble gjort i databasene CINAHL, PubMed, Medline, Cohrane og SweMed+. Av 269 initiale søkeresultater ble 7 artikler inkludert i litteraturstudien.
Resultat: Det er ulike definisjoner på ankyloglossi, om det er behandlingskrevende og hvordan man skal behandle. Det er i stor grad enighet om at ankyloglossi i en del tilfeller påvirker amming negativt, men ikke alltid. Noen av de vanligste symptomene er såre brystvorter, og manglende evne til å holde et godt dietak. Konservativ behandling anbefales før eventuell kirurgisk intervensjon, og grundig ammeveiledning med konkrete tiltak rettet mot primærutfordringene i ammesituasjonen kan redusere antall spedbarn det utføres frenulotomi på. Det er få komplikasjoner vist ved frenulotomi.
Konklusjon: Helsesykepleiere må kunne gi ammeveiledning av god kvalitet, kjenne igjen tegn og symptomer på stramt tungebånd, vite hvordan det kan vurderes med kartleggingsverktøy, og gi foreldrene informasjon om mulige behandlingsalternativer ved behov. | en_US |
