| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å se nærmere på hvordan voldsutsatte kvinners forhold til økonomi påvirker beslutningen om brudd fra voldelig partner. Det ble også sett nærmere på hvordan voldsutsatte opplever at hjelpeapparat og samfunnet, forholder seg til dem i bruddfasen.
Problemstillingen for studien var: «Hvilke diskurser om økonomi og familieliv legitimerer vold?»
Fire kvinner ble intervjuet i studien, ved hjelp av kvalitativt semi-strukturert forskningsintervju. Gjennom foucauldiansk-inspirert diskursanalyse av empirien, fant jeg tre overordnede diskurser om familieliv som legitimerer vold i nær relasjon, spesielt økonomisk vold:
1. Pliktdiskursen «Den som er med på leken, må tåle steken», handler om oppfatningen om at det er kvinners plikt å holde familien sammen, uavhengig om det oppleves vold i samlivet eller ikke. Dette legger press på kvinner, og det å skulle forlate en voldelig partner gjør dette presset større. Den internaliserte forventningen fra samfunnet om å være utholdende, en god partner og mor, gjør at mange kvinner blir værende i destruktive relasjoner, selv om det innebærer å sette seg selv i fare.
2. Kjønnsdiskursen «Menn slipper lettere unna», innebærer at menn har en privilegert posisjon i samfunnet, og at de derfor slipper unna med mer. Rådgivning og hjelp fra hjelpeapparatet og samfunnet rundt voldsutsatte kvinner er av stor betydning, og kvinnene erfarer at den ofte er utilstrekkelig og til liten nytte. Det oppleves maktesløst for kvinnene når hjelpeapparatet lar voldsutøvende menn slippe lettere unna, både med voldshandlinger, dårligere barneomsorg og økonomisk utnyttelse.
3. Den moralske diskursen «Bare grådige mennesker er opptatt av penger», som handler om at nøysomhet og det å ikke virke grådig, kan føre til unødvendig tap av verdier både i samliv og ved samlivsbrudd. Det å ikke ville fremstå «som en som bare er opptatt av penger» er en viktig verdi og dyd. Det å vokse opp med lite penger, gir unyttig økonomisk kompetanse i møte med en voldsutøvende partner. Å ha kompetanse på å klare seg med lite, gjør at økonomiske krav og forventninger kan være små. Dette legger til rette for økonomisk utnyttelse.
Diskursfunnene diskuteres opp mot tre tematiske begreper som ble identifisert i analysearbeidet; «pastoralmakt», «skam» og «fattigdom». Studien har en systemisk tilnærming, og teori om makt, diskurser, vold, samfunnsøkonomi, skam og samfunnsansvar har en sentral plass i teoridel og diskusjonsdel for å underbygge empirien. | en_US |
