En kvalitativ studie om forberedelse. Hva er familieterapeutens tanker om å forberede seg til samtale?

Abstract

Forberedelse er et begrep som blir brukt i ulike sammenhenger, i forkant av at noe skal gjennomføres. Denne studien tar for seg fenomenet forberedelse i en familieterapeutisk kontekst. Studiens problemstilling er: Hva er familieterapeutens tanker om å forberede seg til samtale? Utvalget i studien består av fem familieterapeuter, hvor tre kommer fra et familievernkontor, mens de andre to kommer fra familiesenter med henholdsvis oppfølging av foreldre og fosterforeldre. For å svare på problemstillingen har jeg valgt å benytte kvalitative intervju i en semistrukturert variant. Jeg har videre analysert data ved bruk av Interpretative Phenomenological Analysis. Tre hovedfunn og tre underkategorier ble indentifisert: 1. Tanker om det praktiske arbeidet i forbindelse med forberedelse. -Relasjonens betydning i forberedende fase. 2.Forberedelse som en funksjonell del av det familieterapeutiske arbeidet. 3. Systemisk forståelse som utgangspunkt for å møte klientenes historie. - Utvikling av en terapeutisk tilnær -Forståelsen av terapeutens egen erfaringskompetanse. Funnene i studien er diskutert i lys av tidligere forskning og relevant teori. Studien avdekker at forberedelse til samtale er viktig. Det fremkommer allikevel som noe utfordrende å definere hva forberedelse innebærer. Men det viser seg et skille mellom det mentale og praktiske aspekt ved forberedelse. Studien viser at utdanning og erfaring er nøkkelpunkt. Familieterapeutene viser til at de har som et minstekrav å «stille seg inn» på klienten. Forberedelse oppfattes som en prosess, hvor forberedelsesfasen og den innledende fase er nærliggende. Disse kan sees på som to deler av et fenomen, forberedelse til et samtaleforløp. Hvor innledende fase blir brukt til å forberede innholdet for den fremtidige samtaleprosessen, sammen med klienten.