| dc.description.abstract | Denne kvalitative studien handler om familieveilederes opplevelse av å jobbe familieterapeutisk i en barnevernskontekst. Studien er basert på fire intervjuer som ble foretatt høsten 2022. Alle informantene jobber som familieveiledere i store barneverntjenester på Østlandet, og samtlige har videreutdanning i familieterapi. Problemstillingen er følgende:
Hvordan opplever familieterapeuter i barnevernet at de får benyttet seg av familieterapeutiske og systemiske ideer og prinsipper i sitt arbeid med familier?
Jeg har benyttet meg av systematisk tekstkondensering modifisert av Malterud, for å analysere datamaterialet. Studien har et hermeneutisk fenomenologisk utgangspunkt og presenterer først og fremst hvordan jeg tolker informantenes opplevelser av å jobbe familieterapeutisk og systemisk i barnevernet.
Jeg har kommet fram til noen funn som belyser problemstillingen og som kan ha betydning for hvordan man forstår hvordan familieveiledere opplever å få benyttet seg av familieterapeutiske prinsipper i barnevernsarbeid. Funnene dreier seg rundt at familieveilederne opplever å ha fått en annen måte å tilnærme seg familiene på. De har et annet problemfokus, blant annet sier flere av dem at de har blitt mer opptatt av relasjonene, og hvordan man forstår problemer som noe relasjonelt, framfor individuelt. Et annet viktig funn handler om hvordan informantene opplever en holdningsendring i hvordan de tenker rundt arbeidet sitt. Dette trekkes fram som viktigere enn at informantene har lært seg nye metoder. Hvordan de som profesjonelle påvirker relasjonen og arbeidet de gjør i familien er sentralt. De trekker fram at de har en mer undrende holdning og at de er bevisste på hvordan makt påvirker arbeidet og relasjonen til familiene. Jeg fant at videreutdanningen i familieterapi oppleves som betydningsfull og nyttig for å bidra til at barn som får oppfølging av barnevernet får best mulig hjelp.
Slik jeg har tolket funnene, kommer det fram at det er nyttig å ha med seg familieterapeutiske perspektiver inn i en barnevernskontekst, og at det bidrar til at man får en bredere forståelse for familiens utfordringer. Samtidig belyses utfordringen med å arbeide systemisk i et felt som i stor grad er styrt av lover, normer og tydelige retningslinjer.
Funnene er drøftet i lys av problemstillingen samt relevant teori og forskning.
Jeg håper studien vil vekke interesse for hvordan familieterapi og systemisk tenkning kan bidra til bedre tjenester i barneverntjenesten. | en_US |
