Folkehelsekoordinatorens arbeidsoppgaver som ansatt i kommunen

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å belyse hvilke arbeidsoppgaver folkehelsekoordinatorer vektlegger i sitt arbeid med folkehelse i kommunen. Folkehelsekoordinatorer er ansatt både i kommunen og fylkeskommunen, og har ansvar for å koordinere folkehelsearbeidet innad i gjeldende kommune eller fylkeskommune. Kommuner har etter folkehelseloven som kom i 2012 fått et større ansvar for innbyggerne i kommunen sin helse. En folkehelsekoordinator ble anbefalt å ansette i tilnærmet full stilling, i rådmannens stab. Folkehelsekoordinator er ingen lovpålagt funksjon og har ingen klar stillingsbeskrivelse. Det fremmer stor ulikhet i arbeidsoppgaver og prioritering av folkehelsearbeidet i kommunen. Målet med studien er å undersøke hvilke arbeidsoppgaver folkehelsekoordinatorer har i kommunens arbeid med folkehelse, da folkehelsekoordinator er en omdiskutert stilling med uklar stillingsbeskrivelse. Problemstillingen for oppgaven er: Hvilke arbeidsoppgaver vektlegger folkehelsekoordinatorer i sitt folkehelsearbeid?. For å få konkrete beskrivelser av hvilke arbeidsoppgaver folkehelsekoordinatorer har, er det benyttet kvalitativ tilnærming med intervju av syv folkehelsekoordinatorer. Studiens resultater viser at det er flere faktorer som påvirker hvilke arbeidsoppgaver folkehelsekoordinatorene vektlegger. Funnene i studien viser at faktorer som organisering av stillingen og stillingens størrelse påvirker til dels arbeidsoppgavene ved at organisering i helsesektoren kan hindre oppvekstsektoren til å ta kontakt, og derfor var ikke plasseringen i helsesektoren tilfredsstillende. Dersom folkehelsekoordinatorstillingen var kombinert med en annen, kunne den andre påvirke hvilken kapasitet folkehelsekoordinatoren fikk til å utføre arbeidsoppgaver relatert til folkehelsekoordinatorstillingen. Det viser seg at arbeidsoppgavene som folkehelsekoordinatorene legger vekt på er å sikre tverrsektorielt samarbeid, utarbeide planer, igangsette prosjekter, forvalte folkehelsemidler, iverksette tiltak mot helseutfordringer, holde kommunens oversikt over befolkningens helse, og til slutt sikre medvirkning i planer, prosjekter og tiltak.