Praksis ledelse og positiv atferdsstøtte innenfor heldøgns omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemming, i et medborgerskapsperspektiv En kvalitativ studie av lederes erfaringer

Abstract

Tema for denne studien omhandler positiv atferdsstøtte (PAS) og Praksis ledelse. Det tas utgangspunkt i forfatterens datamaterial samlet fra kvalitative dybdeintervjuer med flere ledere i heldøgns omsorgstjenester for personer med utviklingshemming. Det empiriske materialet består av syv dybdeintervjuer. Informantene ble rekruttert fra to kommuner som har implementert PAS som verdi- og metodemessig, rammeverk for helse- og omsorgstjenester som gis til brukergruppen. Informantene fortalte om sine erfaringer med å arbeide etter PAS-rammeverket. Studiet har et overordnet medborgerskapsperspektiv. Studiens problemstilling er: På hvilke måter kan praksis ledelse anvendes i møte med verdiene i rammeverket PAS, i et medborgerskapsperspektiv? For å analysere datamaterialet ble det brukt tematisk analyse, etter modellen til Braun og Clarke (2006). Resultatkapittelet får fram ledernes erfaringer med å bruke PAS i praksis. Lederens praksis danner et bilde som skisserer hvordan de ulike praksisene kan påvirke tjenestemottakeres livskvalitet og medborgerskap, i tillegg til tjenesteyteres praksis. Resultatene viser at lederne er en avgjørende faktor for å forbedre tjenestene og øke kompetansen når det gjelder bruk av PAS. PAS fremstår som et rammeverk som bidrar til økt livskvalitet, spesielt ved å tilrettelegge for brukergruppens aktive deltakelse, men også ved å sette søkelyset på fagutvikling. Når det gjelder å arbeide etter PAS og fremme medborgerskap, fremkommer tre områder som avgjørende for lederrollen i heldøgns omsorgstjenester for personer med utviklingshemming. Disse omhandler å organisere tjenester som kjennetegnes av et støttende og verdibasert miljø, om systematisk arbeid med funksjonell, kontekstuell og ferdighetsbasert veiledning og evalueringer av både tjenestemottakers levekår og personalgruppen, og om behovet for kontinuerlig evaluering og oppfølging av tjenestenes kvalitet med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra tjenestemottakere. Oppsummert tyder studiens resultater på at i likhet med implementeringen av PAS, gjort med hensyn til kvalitetssikring av tjenestene, kan det være fordelaktig å kvalitetssikre tjenestene også på systemnivå. Etter drøfting av resultater er studiens konklusjon at PL-modellen er forenlig IV med PAS-rammeverket, både når det gjelder verdier, teori og kunnskapsgrunnlag og prosesser, og dermed at PL-modellen med fordel kan anvendes av ledere i heldøgns omsorgstjenester for personer med utviklingshemming.