Praksis ledelse og positiv atferdsstøtte innenfor heldøgns omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemming, i et medborgerskapsperspektiv En kvalitativ studie av lederes erfaringer
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3076504Utgivelsesdato
2022-12Metadata
Vis full innførselSammendrag
Tema for denne studien omhandler positiv atferdsstøtte (PAS) og Praksis ledelse. Det tas
utgangspunkt i forfatterens datamaterial samlet fra kvalitative dybdeintervjuer med flere
ledere i heldøgns omsorgstjenester for personer med utviklingshemming. Det empiriske
materialet består av syv dybdeintervjuer. Informantene ble rekruttert fra to kommuner som
har implementert PAS som verdi- og metodemessig, rammeverk for helse- og
omsorgstjenester som gis til brukergruppen. Informantene fortalte om sine erfaringer med å
arbeide etter PAS-rammeverket. Studiet har et overordnet medborgerskapsperspektiv.
Studiens problemstilling er: På hvilke måter kan praksis ledelse anvendes i møte med
verdiene i rammeverket PAS, i et medborgerskapsperspektiv?
For å analysere datamaterialet ble det brukt tematisk analyse, etter modellen til Braun og
Clarke (2006).
Resultatkapittelet får fram ledernes erfaringer med å bruke PAS i praksis. Lederens praksis
danner et bilde som skisserer hvordan de ulike praksisene kan påvirke tjenestemottakeres
livskvalitet og medborgerskap, i tillegg til tjenesteyteres praksis. Resultatene viser at lederne
er en avgjørende faktor for å forbedre tjenestene og øke kompetansen når det gjelder bruk
av PAS. PAS fremstår som et rammeverk som bidrar til økt livskvalitet, spesielt ved å
tilrettelegge for brukergruppens aktive deltakelse, men også ved å sette søkelyset på
fagutvikling. Når det gjelder å arbeide etter PAS og fremme medborgerskap, fremkommer
tre områder som avgjørende for lederrollen i heldøgns omsorgstjenester for personer med
utviklingshemming. Disse omhandler å organisere tjenester som kjennetegnes av et
støttende og verdibasert miljø, om systematisk arbeid med funksjonell, kontekstuell og
ferdighetsbasert veiledning og evalueringer av både tjenestemottakers levekår og
personalgruppen, og om behovet for kontinuerlig evaluering og oppfølging av tjenestenes
kvalitet med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra tjenestemottakere. Oppsummert tyder
studiens resultater på at i likhet med implementeringen av PAS, gjort med hensyn til
kvalitetssikring av tjenestene, kan det være fordelaktig å kvalitetssikre tjenestene også på
systemnivå. Etter drøfting av resultater er studiens konklusjon at PL-modellen er forenlig
IV
med PAS-rammeverket, både når det gjelder verdier, teori og kunnskapsgrunnlag og
prosesser, og dermed at PL-modellen med fordel kan anvendes av ledere i heldøgns
omsorgstjenester for personer med utviklingshemming.