Forskningsbasert utdanning : En studie om forskningsbasert utdanning tilknyttet bachelorprogram i ergoterapi sett fra studenters, vitenskapelige ansattes og praksisveilederes ståsted

Abstract

Hensikten med et forskningsbasert læringsmiljø er å legge til rette for at studenter kan utvikle forskningsferdigheter og fremme deres evner til kritisk tenkning. Dette er ferdigheter som har betydning for livslang læring. Fremtidige profesjonsutøvere bør inneha kunnskaper og ferdigheter i forskning for å kunne tilby en kunnskapsbasert praksis. En mulig innfallsvinkel for å oppnå dette er ved å integrere opplæring i forskningsferdigheter og elementer av forskningsbasert utdanning i utdanningsprogram. I denne avhandlingen har forskningsbasert utdanning ved bachelorprogram i ergoterapi blitt utforsket. Studien tar utgangspunkt i et økt fokus på og økte krav til forskningsbasert utdanning hvor det blir uttrykt gjennom blant annet lovverk og nasjonale føringer at utdanningen skal være forskningsbasert. Det overordnede forskningsspørsmålet for avhandlingen har vært som følger: Hvordan oppleves og erfares forskningsbasert utdanning sett fra studenters, vitenskapelig ansattes og praksisveilederes ståsted, og hvilke strategier finnes for å inkludere forskningsbasert utdanning i bachelorprogram i ergoterapi? Det ser ut til å eksistere lite forskning tilknyttet forskningsbasert utdanning innen helsefaglige bachelorprogram. Denne avhandlingen består av tre delstudier. Delstudie I er en fokusgruppestudie av vitenskapelig ansatte og tredjeårsstudenter ved bachelorprogram i ergoterapi, der deres oppfatninger av og erfaringer med forskningsbasert utdanning har blitt utforsket. Delstudie II har utforsket praksisveilederes vektlegging av forskning i veiledning av ergoterapistudenter i praksisperioder gjennom en kvalitativ studie. Delstudie III er en scoping review som har vurdert og inkludert studier som har undersøkt strategier for å inkludere forskningsbasert utdanning innen bachelorprogram i ergoterapi og fysioterapi. Avhandlingen har dermed utforsket temaet forskningsbasert utdanning blant tre sentrale grupper innen utdanningssystemet, herunder studenter, vitenskapelig ansatte og praksisveiledere. Teoretiske perspektiver fra Wengers teori om communities of practice har vært et teoretisk overbygg for hele avhandlingen, der spenningsforholdet mellom det kliniske praksisfellesskapet og det akademiske praksisfellesskapet når det gjelder vektleggingen av forskning, har vært gjenstand for diskusjon. Videre har teoretiske perspektiver på profesjonsutdanning og forskningens plass i profesjonsutdanningen også blitt belyst. Fortolkende beskrivelse av Thorne har blitt benyttet som metodisk strategi i delstudie I og II. I delstudie III ble tematisk analyse inspirert av Aveyard benyttet. Den første artikkelen har hatt fokus på forskningsbasert utdanning blant vitenskapelig ansatte og studenter ved tre bachelorprogram i ergoterapi. Følgende fem integrerte tema ble identifisert: «introdusere forskning tidlig», «sette høyere forventninger», «sikre kompetanse i forskningsmetode», «ha rollemodeller» og «sikre fremtidig beste praksis». Forskning ble beskrevet som et viktig aspekt i bachelorprogram i ergoterapi fra begge informantgruppene, da en slik vektlegging kan bidra til at studenter oppnår nødvendig kompetanse til å kunne utøve en kunnskapsbasert praksis i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene uttrykte et behov for å bli introdusert for forskning tidlig i programmet og de foretrakk å bli møtt med høyere forventninger når det gjaldt bruk av forskning. Kompetanse i forskningsmetode og viktigheten av rollemodeller ble også fremhevet. Blant vitenskapelig ansatte var det noe ulik oppfatning knyttet til forskningens plass i utdanningsprogrammet. Noen av informantene fremhevet forskning som en naturlig del av en akademisk utvikling, mens andre påpekte at det var mer sentralt at studenter i en tidlig fase lærte profesjonsspesifikk kunnskap. Den andre artikkelen har hatt fokus på praksisveilederes vektlegging av forskning i veiledning av ergoterapistudenter i praksis. Følgende fire tema ble identifisert i denne delstudien: «vektlegging av forskning i veiledning av studenter », «praksisveilederes forskningskompetanse og bevissthet knyttet til forskning», «institusjonalisering av forskning i daglig praksis» og «kommunikasjon og samarbeid mellom utdanning og praksis når det kommer til forskning». Informantene fremhevet flere fordeler ved bruk av forskning, imidlertid fokuserte praksisveiledere sjelden på studenters bruk av forskning i veiledningen i praksisperioder. Det ble også beskrevet at forskning ble anvendt i begrenset grad i deres daglige praksis. Teori om praksisfellesskap bidrar til å belyse funnene i denne delstudien. Den tredje artikkelen var en scoping review der formålet var å identifisere studier som har beskrevet forskningsbasert utdanning innen ergoterapi og fysioterapi bachelorprogram for å dokumentere gjeldende kunnskapsstatus og å kartlegge faktorer som reflekterer og støtter implementering av forskningsbasert utdanning innen disse studieprogrammene. Følgende fire strategier ble identifisert: «studentengasjement i forskning», «forbedring av studieplaner relatert til KBP», «KBP undervisning» og «artikkelseminar», hvor «KBP undervisning» var hyppigst identifisert. Bare et fåtall av de inkluderte studiene hadde undersøkt aspekter av forskningsbasert utdanning. Funn indikerer at det å sikre studenters profesjonsspesifikk kompetanse i forskningsmetode er nødvendig for at studenter skal kunne lese og forstå forskningsartikler og som et sentralt fundament i studenters forskningstrening. Studenters forskningsferdigheter kan fasiliteres gjennom deltakelse i forskningsprosjekter og ved at studenter selv gjennomfører systematiske oversiktsstudier. Samarbeid med klinisk praksis er sentralt innen bachelorprogram i ergoterapi og fysioterapi. Videre bør vitenskapelig ansatte basere undervisningen på oppdatert forskning, og bevisstheten rundt forskningsbasert utdanning bør styrkes blant vitenskapelig ansatte og studenter. Funnene i avhandlingen er med på å belyse temaet forskningsbasert utdanning tilknyttet en profesjonsutdanning på bachelornivå sett fra studenters, vitenskapelig ansattes og praksisveilederes ståsted. Avhandlingens funn tyder på at disse tre gruppene fremhever at vektlegging av forskning i utdanningen er av sentral betydning for at studenter skal kunne tilby en kunnskapsbasert praksis i fremtiden. Basert på resultater fra avhandlingens scoping kan det se ut til at temaet forskningsbasert utdanning slik det beskrives i nasjonale føringer og forskningslitteratur, er et lite utforsket tema innen bachelorprogram i ergoterapi og fysioterapi. Kunnskap om temaet fra studenters, vitenskapelig ansattes og praksisveilederes ståsted ser heller ikke ut til å være belyst i stor grad i forskningslitteraturen innen helsefaglige bachelor utdanningsprogram. Basert på denne avhandlingens funn peker mulige implikasjoner i retning av at det er sentralt å introdusere forskning tidlig i utdanningsprogrammet, at opplæring i forskningsmetode bør prioriteres i større grad, samt at det er sentralt at studentene deltar i forskningsprosjekter og selv gjennomfører litteraturstudier. Journal club ser også ut til å være en egnet læringsaktivitet for studenter til å lære forskningsferdigheter. Samarbeid med praksisfeltet når det gjelder opplæring i studenters forskningsferdigheter og bruk av forskning, er også sentralt. Kunnskapen fra avhandlingen kan bidra til å styrke implementeringen av forskningsbasert utdanning i fagplaner og undervisningspraksis innen bachelorprogram i ergoterapi, med mulig relevans også for andre studieprogram på bachelornivå.

The purpose of a research-based learning environment is that students can acquire research skills and promote their ability to critical thinking. These skills are important for lifelong learning. The professionals of tomorrow should possess knowledge and skills in research that enable them to adopt an evidence-based approach to practice. One way of achieving this is to incorporating research-based education into undergraduate education programmes in occupational therapy and physiotherapy. The thesis has thus explored the topic of research-based education among three key groups within the education system: students, academic staff and clinical placement supervisors. Theoretical perspectives from Wenger`s communities of practice formed the theoretical framework of the thesis, in which the tension between the clinical community of practice and the academic community of practice in terms of the emphasis on research was discussed. Furthermore, theoretical perspectives on professional education programmes and the place of research in such programmes have also been elucidated. Thorne’s interpretive description was used as a methodological strategy in sub-studies I and II. In sub-study III, the thematic analysis was inspired by Aveyard. The first article focused on research-based education among academic staff and students within three undergraduate education programmes in occupational therapy. Five integrated themes were identified: ‘introducing research early’, ‘setting higher expectations’, ‘ensuring competence in research methods’, ‘having role models’ and ‘providing future best practice’. Research was described as an important aspect of the undergraduate education programmes in occupational therapy by both groups of informants, as focussing on research can help students achieve the necessary competence to adopt an evidence-based approach to practice in their future work. The students expressed a need to be introduced to research at an early stage in their studies, and a desire for the expectations for their use of research to be higher. Competence in research methods and the importance of role models was also highlighted. Opinions on the place of research in the undergraduate education programme varied among the scientific staff. Some of the informants described research as a natural part of academic development, while others indicated that it was important for students to learn discipline-specific knowledge first. The second article focussed on the clinical placement supervisors’ emphasis on research in their supervision of occupational therapy students. The following four themes were identified in this sub-study: ‘emphasis on research in supervision of students’; ‘practice educators’ research competence and awareness of research’; ‘institutionalization of research use in everyday practice’; and ‘communication and cooperation between education and practice regarding research’. The informants highlighted various benefits of using research, however students’ use of research was seldom a focus in clinical placement supervision. They also expressed that research was used to a limited extent in daily practice. Theory of communities of practice has been used to understand the findings in this substudy. The third article was a scoping review where the aim was to identify studies describing research-based education within undergraduate education programmes in occupational therapy and physiotherapy in order to document the relevant knowledge status and identify factors that reflect and support the implementation of research-based education in these programmes. The following four strategies were identified: ‘student engagement in research’, ‘curriculum improvement regarding EBP’, ‘EBP teaching’ and ‘journal club’, where ‘EBP teaching’ was most frequently identified. Only a few of the studies included had explored aspects of research-based education. Findings indicate that competence in research methods is needed in order for students to be able to read and understand research articles and as a core foundation in their research training. Students’ research skills can be facilitated through participation in research projects and by conducting systematic reviews. Collaboration with clinical practice is a key element of the undergraduate education programmes in occupational therapy and physiotherapy. Furthermore, scientific staff should base their teaching on up-to-date research, and awareness in relation to research-based education should be strengthened among scientific staff and students. The findings in the thesis help to elucidate the theme of research-based education in relation to undergraduate professional education programmes from the perspective of students, scientific staff and clinical placement supervisors. The overall findings in the thesis suggest that these three groups consider the focus on research in the study programmes to be essential to the students’ future ability to adopt an evidence-based approach to practice. The results from the scoping review suggest that research-based education as described in national guidelines and research literature is an under-researched area within undergraduate education programmes in occupational therapy and physiotherapy. Knowledge of the topic from the point of view of students, academic staff and clinical placements supervisors also seems to be sparse in the research literature in health education study programmes. Based on the findings of the thesis, an early introduction to research is recommended, learning research methods should be prioritized and increased, and students’ basic research skills may be facilitated through their involvement in research projects and by taking part in journal clubs. Further, cooperation with clinical practice is important regarding students learning of research skills and use of research. The overall knowledge from the thesis can help strengthen the implementation of research-based education in study programmes and teaching practices in occupational therapy bachelor programmes, and this knowledge might also be relevant for other undergraduate education programmes.