«Foreldrene er like viktige». Hvilke diskurser ser terapeutene i psykisk helsetjeneste for ungdom ut til å være styrt av i samarbeidet med foreldre?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie der fokusgrupper ble benyttet for å samle inn data. Deltakerne i fokusgruppen er familieterapeuter som jobber med ungdom og familier. Datamaterialet forstås ved hjelp av en diskursanalytisk tilnærming, i en poststrukturalistisk og sosialkonstruksjonistisk forståelsesramme. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på om familieterapeuter legger til rette for samarbeid med foreldre. Konteksten er kommunal psykisk helsetjeneste for ungdom. Foreldre kan involvere seg ulikt, og en vanlig antakelse kan være at mødre er mest involvert. Denne studien setter søkelyset på hvordan familieterapeuter involverer alle foreldre, fedre som mødre. Problemstillingen er: Hvilke diskurser om foreldreskap ser ut til å være styrende for familieterapeuter i møte med foreldre? Hvilken betydning vil diskursene kunne få for terapeutenes involvering av foreldre/foresatte? Utgangspunktet for analysen er terapeutposisjonen, og diskurser som preget terapeutenes forståelse og praksis. En overordnet diskurs som kom til uttrykk, var at begge foreldre er like viktige for ungdommen. Ved å analysere materialet fremstod fire diskurser som dominerende: diskursen om at foreldre utfyller hverandre; diskursen om at mor er den som er mest bekymret; diskursen om at den viktigste foreldrekompetansen er å møte ungdommens følelser og; diskursen om at den forelderen ungdommen bor mest hos vet best. Diskusjonen tar utgangspunkt i familieperspektivet og noen sentrale prinsipper i familieterapi og systemisk praksis. Denne masteroppgaven ser på hvorvidt diskursene kommer i konflikt med hverandre, med familieperspektivet og med idealet om likeverdig foreldreskap. Oppgaven viser behovet for et kritisk blikk på hvor ideene kommer fra, og hvordan de setter sitt preg på praksis. Det sentrale er at begreper om foreldreskap, farskap og samarbeid kan forstås som sosiale konstruksjoner. Språket opprettholder og generaliserer, og denne oppgaven viser at det stadig er behov for kunnskap, perspektiver og refleksjoner om hva som får betydning for om terapeuter involverer foreldre.