Utroskap - diskursenes påvirkning på familieterapeuter i møte med par

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å synliggjøre diskurser rundt utroskap, gjennom problemstillingen: «Hvilke diskurser om utroskap synes å påvirke familieterapeuter i deres samtaler med par?». Kunnskap om diskurser vil kunne synligjøre hvilke nyttige eller unyttige handlingsrom som snakkes frem i møte med klienter. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og tar i bruk en diskursanalyse basert på to fokusgruppeintervjuer av til sammen syv familieterapeuter. Et fokusgruppeintervju bestående av to familieterapeuter i sosialfaglige yrker, og et fokusgruppeintervju med fem familieterapeuter som jobber på et familievernkontor. Gjennom diskursanalysen ble tre hovedfunn identifisert: (1) Monogamiets forrang: Informantene synes å påvirkes av ulike diskurser som setter monogamiet foran som en normativ standard for parforholdet. Verdier som troskap og ærlighet kommer til syne, samt normer rundt paret som konstruksjon. (2) Kjærlighet som arbeid: Informantene er posisjonert i en hjelperrolle ovenfor klientene. Her synliggjøres en arbeidsmetafor som brukes for å hjelpe paret gjennom utfordringer og for at forholdet skal vare lenger. (3) Biologiske forskjeller: Informantene snakker frem ulikheter mellom mann og kvinne. Det kommer til syne gjennom diskurser som viser ulike syn på kjønn. Det empiriske materialet har blitt drøftet opp mot et systemisk og sosialkonstruksjonistisk rammeverk. Ulike perspektiver på parforhold og tidligere forskning trekkes frem for å belyse ulike diskurser som råder i samfunnet. Ut fra analysen trekkes det frem ulike diskurser familieterapeutene synes å være påvirket av.