Forsoning i familievernet? En kvalitativ undersøkelse av hvordan familieterapeuter i familievernet forstår fenomenet forsoning, og hvilken betydning dette får for deres møter med klienter.

Abstract

Forsoning er et fenomen vi kjenner fra ulike kontekster hvor mennesker er i berøring med hverandre. Vi kan si at det er et fenomen som angår oss, fordi det er knyttet til våre relasjoner. Denne studien undersøker hvordan familieterapeuter forstår fenomenet forsoning innenfor konteksten av familievernet. Studiens problemstilling er: Hvordan forstår familieterapeuter i familievernet fenomenet forsoning? Hvilken betydning får dette for deres møter med klienter? Utvalget i studien består av fire familieterapeuter hvor alle har jobbet i familievernet i fem år eller mer. Dataene er samlet inn gjennom kvalitative intervjuer, og er analysert ved bruk av Interpretative Phenomenological Analysis. Fire hovedfunn og fire undertemaer er identifisert. 1. Fenomenet forstås som en sentral del av det familieterapeutiske arbeidet - Begrepet oppleves som fremmed, og brukes lite i møte med klienter - Fenomenet forstås som mangfoldig 2. Forsoning forstås som en hjelp til å gå videre i livet - Fenomenet beskrives som viktig i høykonfliktsaker - Forsoning fremmer håp om endring 3. Forsoning forstås som en prosess 4. Maktperspektiver Studien viser at familieterapeuter i familievernet har en forståelse av at mye av det de jobber med kan beskrives og forstås som forsoning. De opplever at det å være forsont med seg selv og sin situasjon, eller det å være forsont i relasjonen til en annen, kan være en hjelp for mennesker til å gå videre i livet. Forsoning forstås som en prosess, mer enn som et endelig resultat. Studien viser at begrepet brukes lite i møte med klienter, og at det i familievernet er lite fokus på faglig refleksjon rundt fenomenet. Funnene i studien diskuteres i lys av tidligere forskning og relevant teori.