Hvilke idealtypiske demokratiske medborgere søker skoleeiere, skoleledere og samfunnsfagslærere å utdanne til?

Abstract

I august 2020 ble det innført en ny læreplan i skolene, fagløftet. Den nye læreplanen inneholder tre nye tverrfaglige tema, der demokrati og medborgerskap er ett av dem. Demokrati og medborgerskap er et resultat av både nasjonal satsing og på bakgrunn av internasjonale trender og anbefalinger. For å forstå hva som ligger til grunn for det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, har jeg sett på lovverk og politiske føringen, tidligere forskning samt internasjonale anbefalinger som har vært med å forme dette tverrfaglige temaet. Jeg har valgt medborgerskapsteori og rettferdighetsteori som et teoretisk bakteppe for oppgaven. I denne oppgaven har jeg hatt en målsetting om å undersøke hva som har ført frem til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, hvilke intensjoner som ligger bak og hvordan temaet er forstått og tolket i undervisningen som utføres av lærerne i praksis. Jeg har valgt å se på dokumenter fra skoleeier, skoleledere og samfunnsfagslærere for analysere frem hvilke demokratiske medborgerideal som er førende for praksisen i den enkelte skolen. Så langt jeg kan se er ikke disse dokumentene studert tidligere. Metoden for oppgaven er dokumentanalyse. Dokumentene er delt i tre grupper og i hver gruppe er handlingsplanene plassert i ulike nivå av opplæring om, for og gjennom demokrati. De ulike nivåene kan peke på hva slags demokratisk medborgerideal som ligger til grunn for praksis. Funn i oppgaven tyder på at lærerne har stor frihet i å tolke kompetansemålene og hva de vektlegger i undervisningen, i demokrati og medborgerskap. Det er også noe ulikheter mellom skoleeier, skoleledere og samfunnsfagslærerne når det gjelder hvilke demokratiske medborgeridealer de søker å utdanne til. Analysen viser at det er forskjeller på dokumentene fra skoleledere og deres utviklingsplaner. Det er også store ulikheter mellom årsplanene til samfunnsfagslærerne, både i innhold og metode i undervisningen, i demokrati og medborgerskap. På bakgrunn av analysen kan man anta at den enkelte skole og lærer har ulik tilnærming til det tverrfaglige temaet og at dette kan medføre ulikheter i hva slags demokratiske medborgere de utdanner til.

In August 2020, a new curriculum was introduced in schools, fagløftet. The new curriculum contains three new interdisciplinary themes, of which democracy and citizenship are one. Democracy and citizenship are the result of both national efforts and on the basis of international trends and recommendations. To understand what underlies democracy and citizenship, I have looked at legislation and political leadership, previous research and international recommendations that have helped shape the interdisciplinary theme of democracy and citizenship. I chose citizenship theory and justice theory as a theoretical backdrop for the thesis. In this thesis a goal has been to see what has led to the interdisciplinary theme of democracy and citizenship, what intentions are behind and how the theme is understood and interpreted in the teaching performed by teachers in their practice. I have studied documents from school owners, school leaders and social studies teachers to analyze which democratic citizens ideals are leading for the practice in the individual school. As far as I can see, these documents have not been studied before. The method for the thesis is document analysis. The documents are divided into three groups and in each group the action plans are placed in different levels of education: teaching about, for and through democracy. The various levels can point to the kind of democratic citizen ideal that is the basis for practice. Findings in the thesis indicate that teachers have great freedom in interpreting the competence goals and what they emphasize in teaching, in democracy and citizenship. There are also some differences between school owners, school leaders and social studies teachers when it comes to which democratic citizen ideals they seek to educate. My analysis shows that there are differences in the documents from school leaders and their development plans. There are also large differences between the annual plans of social studies teachers, both in content and method in the teaching of democracy and citizenship. On the basis of the analysis, it can be assumed that the individual school and teachers have a different approach to the interdisciplinary topic and that this may lead to differences in the type of democratic citizens the students is educated for.