| dc.description.abstract | Innledning: Mange pasienter som behandles med hemodialyse kan av ulike grunner ikke gjennomgå en nyretransplantasjon, og vil derfor måtte behandles resten av livet. Disse pasientene har høy dødelighet, og den siste tiden i livet preges ofte av hyppige sykehusinnleggelser, invasive prosedyrer, lidelse og forlengelse av dødsprosessen. Avgjørelser angående livets avslutning utsettes ofte til pasientenes helsetilstand er så dårlig at de ikke selv kan delta. Det er behov for å forbedre praksis i hemodialyseavdelinger for å ivareta pasienter i livets sluttfase, og palliativ omsorg kan tenkes å bidra til dette.
Problemstilling: Hvordan kan innføring av palliativ omsorg på et tidlig tidspunkt forbedre den siste tiden i livet til pasienter som behandles med hemodialyse?
Metode: Dette er en litteraturstudie. Søk ble gjort i helsefaglige databaser, og både kvalitative og kvantitative primærstudier ble inkludert.
Resultat: Kommunikasjon mellom pasienter, pårørende og helsepersonell er ikke god nok og det utføres ikke rutinemessig kartlegging av pasientenes behov. Pasienter i hemodialyse har dårlig kunnskap om behandling og livets avslutning, og de får sjeldent mulighet til å planlegge den siste tiden.
Konklusjon: Ved å innføre palliativ omsorg på et tidlig tidspunkt kan kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell bedres. Pasientene får mulighet til å snakke om eksistensielle utfordringer og sine fysiske, psykososiale og åndelige behov, og helsepersonell kan lindre, tilrettelegge og skape tverrfaglig samarbeid. Økt kunnskap gir pasientene mulighet til å ta velinformerte valg. Dette kan bidra til å bedre den siste tiden i livet til hemodialysepasienter. | en_US |
